Dekoloniseringen av høyere utdanning i Vesten fortsetter ufortrødent, skriver den britiske sosiologen Frank Furedi på sin Substack-blogg. Det siste utspillet på dekoloniseringsområdet i Storbritannia er at landets kontrollorgan for høyere utdanning, Quality Assurance Agency (QAA), krever at matematikk-pensumet skal dekoloniseres og bli et redskap for å fremme sosialt, økonomisk og etnisk mangfold. Målet med denne pensumomleggingen er at studentene skal kjenne (hvit) skyld og skam over matematikk-faget og dets historie.
Furedi mener det er noe grunnleggende grotesk over hvordan QAA søker å forbinde matematikk med kriminalitet, som når QAA-rettledningen ber lærerne å være oppmerksom på at noen teorier i statistikkfaget i sin tid hadde opphavsmenn som støttet eugenikk (rasehygiene). QAA mener også at noen astronomiske data er samlet inn av plantasjeslaver, og at professorer og lærere ved universiteter og høgskoler bør vite at noen av fortidens matematikere hadde rasistiske og fascistiske holdninger, eller hadde omgang med nazister.
QAA’s forsøk på å gjøre matematikken til et fag som er gjennomsyret av rasisme, er uten tvil inspirert av dekoloniseringsbevegelsen i Nord-Amerika, der faget blir betegnet som veldig ”hvitt” og meget undertrykkende. Heldigvis går ikke QAA så langt som man gjorde sist høst ved Simon Fraser-universitetet i Canada, der man bestemte seg for å avsløre de ”undertrykkende strukturene” og ”de (hvite) fordommene” man finner i matematikk og vitenskap.
Talibansk meningsstyring
Furedi mener at QAA leder an i en utvikling der dekoloniseringen av vitenskapene raskt er i ferd med å bli normen i britiske institusjoner. Selv fag som geologi, arkeologi og klassiske humanistiske fag er under press for å gjennomføre dekolonisering og så å si be om unnskyldning for sin eksistens. Allerede er fag som økonomi, ingeniørstudiet, handel og administrasjon, biovitenskap, språk, rettsvitenskap og statsvitenskap kommet inn under QAAs instruksjonsmyndighet.
Furedi sammenligner det som skjer i britisk utdanning med kulturrevolusjonen i Kina og med Talibans meningsstyring og kontroll i Afghanistan. QAA og deler av etablissementet i høyere utdanning ønsker å underminere Storbritannias kulturelle og intellektuelle arv. Dekolonisering er et annet ord for å løsrive det britiske samfunnet fra sin intellektuelle og kulturelle historie, mener Furedi. I en lekket kopi av et pensumutkast til ingeniørstudiet ved universitetet i Sheffield gjøres det oppmerksom på at Isaac Newton kan ha hatt fordeler av økonomisk virksomhet i den britiske kolonitiden.
Det er innlysende at høyere utdanning er i fare når et ingeniør-fakultet går inn for å dekolonisere pensumet for å kunne motvirke gamle og inngrodde, ubevisste og bevisste holdninger og eurosentrisk og hvit tilnærming til vitenskap og matematikk hos studentene, for å fremme et inkluderende undervisningsopplegg. I virkeligheten er denne planen et forsøk på å dekolonisere ingeniør-pensumet for å ødelegge omdømmet til en av de aller viktigste grunnleggere av moderne vitenskap, Isaac Newton, en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere og den viktigste personen i den vitenskapelige revolusjonen i Europa.
Vil fjerne Newton
Ifølge en talsmann for dekoloniseringen var vitenskapen et praktisk og ideologisk instrument i etableringen av det britiske imperiet. Vestlig vitenskap var nært knyttet til kolonialisme og særlig til britisk imperialisme. Denne talsmannen har helt rett i at vitenskap og teknologi var en forutsetning for å opprette det britiske imperiet. Men å forkaste moderne vitenskap og teknologi som med sitt universelle grunnlag og sin metode har formet den moderne verden, er en helt annen sak: Ja, det er en form for sludder og idioti som bare vår tids woke-kultur og politisk korrekthet er i stand til å frambringe.
Og som Furedi skriver: Når de kommer for å ta Newton, er det bare et tidsspørsmål når de kommer for å rive ned Louis Pasteur, Michael Faraday og Albert Einstein. Og det er heller ingen overraskelse at det i pensumutkastet til universitetet i Sheffield blir antydet at verdenskjente vitenskapsmenn som Paul Dirac, Pierre-Simo Laplace og Gottfried W. Leibniz også kan anses å ha hatt fordeler av (forretnings-)virksomhet i tilknytning til det britiske koloniveldet og dermed er klar for den historiske skraphaugen.
Dekoloniseringsprosjektet ved britiske universiteter har ikke noe med akademisk læring å gjøre. Dets mål er å diskreditere og rive ned ledende historiske personer i vitenskapshistorien, skriver Furedi, samtidig som han kommer med mange andre eksempler på den akademiske avkoloniseringsgalskapen som herjer i den anglosaksiske verden. Det har for eksempel blitt obligatorisk for etablissementet i klassisk musikk å be om forlatelse for denne kunstartens angivelige sammenkopling med hvite privilegier. I tidsskriftet New Yorker har musikk-kritikeren Alex Ross bedt om unnskyldning for å være en ”hvit” amerikaner. Ifølge Ross er klassisk musikk kompromittert av sin historie som vitner om systematisk rasisme.
Orwells spådom slår til
I litteraturen har kansellering og ”nedskyting” av klassikerne nærmest blitt en generell regel, ifølge Furedi. Det pågår nå felles bestrebelser hos tidens kulturelle jihadister for å usynliggjøre enkelte verk i den litterære kanon, som Homers «Iliaden» og «Odysseen». ”Vi er meget stolte over å ha fått fjernet Odysseen fra pensum, skrev en lærer ved en høgskole i Massachusetts i USA nylig. Kanselleringskulturens stormtropper jobber også iherdig for å få definert de fire kjempene i britisk litteratur: Chaucer, Shakespeare. Milton og Byron, som hvite supremasister (overherrer).
Furedi mener at dagens kanselleringskultur ble foregrepet i George Orwells roman «1984», der hovedpersonen Winston Smith blir fortalt av en kollega i arkivet til Sannhetsdepartementet: ”I 2050, kanskje tidligere, vil all kunnskap om gammelspråket (engelsk) være borte. All fortidig litteratur vil være destruert. Bøkene til Chaucer, Shakespeare. Milton og Byron vil bare eksistere i Nytale-utgaver og ikke bare være forandret til noe annet enn de var, men forandret til noe som står i total motsetning til det de en gang var”.
Fortsetter dagens utvikling og veksten i de politisk korrekte eliternes woke-kulturelle jihad mot den vestlige verdens litterære og vitenskapelige arv, vil Orwells spådom bli mer enn oppfylt før 2050, og den vestlige verden vil være borte, kansellert og glemt. Det er i sannhet lovende utsikter for tidens totalitære krefter når store deler av folkene i den vestlige verden frivillig har lagt seg under den politiske korrekthetens autoritære åk.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
