Vrakrester av «Utvik Senior» som ble funnet i dagene etter 17. februar 1978, viste at fiskebåten var blitt smadret. Uværet alene kunne ikke forklare skadene.

Navnene på fiskeplassene utenfor Senja får en egen klang under lesning av historien om «Utvik Senior»: Salta, Vesterlegget, Midterlegget, Østerlegget, Grimsbakken. Det samme gjør fjelltoppene som danner fjordene: Månesodden, Trælen, Oksen og Kjølva.

De ligger alle på Stordjupta, en av de beste fiskebankene utenfor Senja. Lenger ut stuper havet ned 1100 meter. Langs kanten av Stordjupta ligger Fallgarden, en samling skjær som er livsfarlig å komme utfor.

Den 17. februar 1978 skulle mannskapet på ni manøvrere «Utvik Senior» til havn i en forrykende storm. De kjente fjellformasjonene som sin egen bukselomme: Oksen hadde navnet etter to horn. Umulig å ta feil av.

De var tolv båter som hadde lagt ut selv om værmeldingen var dårlig. Noen hadde en uggen følelse. Det hadde vært grisekaldt og umulig å fiske. 20 minus ute på havet er kaldt. Mannskapet måtte hakke is. Men det hadde blitt mildere. Stengene var satt ut. Men da oppsto en ny fare: Kaldluft fra nord møtte varmluft i sør. Akkurat der båtene var. Det betød storm.

Skulle de forlate redskapen på en fredag med redusert kvalitet på fisken over helga? Eller forsøke å dra de opp. Hvor gikk grensen for risikoen de tok ved å bli værende lengst mulig?

En av de siste som forlot feltet, var «Utvik Senior». Men skipperen Ola Abelsen visste hvor han var og hva han gjorde.

Inne i Steinvikfjorden ventet en 17-åring på at «Utvik Senior» skulle komme inn. Det var han som slo alarm da båten uteble. Noe var galt.

«Utvik Senior» hadde gitt lyd fra seg siste gang 21.30. Nå var klokka 23.30.

De på land fryktet det verste.

Dagen etter fant de de første blåsene og en livbåt. Den var ikke tatt i bruk. Et fyr rett innenfor kunne vært redningen. Det var tomt.

Alf R. Jacobsen beskriver skjebnen til denne fiskebåten og fiskernes kamp med elementene denne skjebnenatta slik at du ser det for deg.

Det var en forrykende storm, men Ola Abelsen hadde vært ute for verre.

Men på vei inn skulle de møte noe verre enn en storm. Et stort mørkt uhyre reiste seg i mørket. Ikke Draugen, ikke en stor hvithai, men et svart uhyre av en ubåt. Den var trolig på vei ut Mefjorden og gikk i halv overflatestilling. «Utvik Senior» ble delt i to.

Abelsen hadde rukket å reagere. Giret sto i revers.

Men det var for sent.

Denne historien har ikke sluppet taket i Alf R. Jacobsen.

Han forteller den slik at den heller ikke slipper taket i oss. Folk langs kysten lever under livsforhold som er helt uforstillbare for «søringan», især for den urbane kulturen som vi har veltet oss i de siste tiår, oppsummert med ordene komfort og nytelse.

Den geografiske avstanden er stor, men den mentale er større. «Sentrum» tror alltid det er verdens sentrum. Overlegen. Et høyere nivå. Slitet er et tilbakelagt stadium.

Men det lurer overraskelser i dypet også for oss.

Det foregår en krig i Europa, men hverken myndigheter eller medier vil fortelle publikum om sammenhengen mellom den og det dødelige spillet på havet utenfor norskekysten. I stedet klarte de mane frem en begeistring for USS «Gerald R. Ford»s besøk i Oslo med alle sine fly og avansert teknologi, trolig også atomvåpen.

Vi hørte hverken skrik eller så blod. Slik de største krigsfilmene er kjemisk renset for blod: I «1917» og «Dunkirk» blir folk drept, men de blør ikke. Blod er for påtrengende for komfortsonen.

Det er et merkelig misforhold ved krigsbegeistringen og den totale avrustning vi lever fint med, noe Alf R. har påpekt i lang tid.

Det verste er ikke den militære nedrustning, men den mentale. Der har vi kommet langt ned, kanskje enda lenger enn før 9. april, og Jonas Gahr Støre og hans mannskap ser ikke ut til å være oppgaven voksen med å gjenreise forsvaret av Norge.

Knut Storberget har ikke glemt Utøya. Han var justisminister «på vakt» og den eneste statsråden som gikk av. Han har forstått at katastrofen kan inntreffe når man minst venter det.

Det er dette som gjør «Tredje verdenskrig ved Nordkapp» til en spesiell bok. Den har mange lag. Med skjebnen til «Utvik Senior» som utgangspunkt klarer Jacobsen å flette inn hvordan Norge har gått fra å være en viktig lyttestasjon for USA, til å bli en del av USAs nye offensive militærdoktrine som skal slå russerne før de rekker å komme ut i åpent hav.

Norske myndigheter og politiske organ vet ikke så mye om dette. Nordmennene på lyttestasjonene er først og fremst lojale til USA. Det er den hånden som fôrer dem. Det har sin pris hvis en alliert betaler for baser og radarer.

Nå har amerikanerne gått et skritt lenger: De har fått ekstraterritorielle rettigheter på fire baser i Norge.

Vi har ikke lenger noen debatt om at vi legger vår skjebne i USAs hender: Norske medier har liksom de amerikanske blitt maktens øyentjener. De har fulgt lydig med på lasset helt siden Demokratene, FBI, CIA og justisdepartementet gikk til krig mot kandidat, senere president, Trump.

Det finnes ikke den løgn som ikke norske medier holder seg for gode til å gjenfortelle.

Dette er en viktig del av forklaringen på den mentale nedrustningen.

Her har Document holdt fortet, og vi er glad for at Alf. R Jacobsen bruker sin erfaring og kunnskap til å skrive for Document.

Det finnes sikkert mange kolleger av Jacobsen – han omtaler flere i NRK med takknemlighet – som i sitt stille sinn ser og forstår at mediene har endret karakter. Men de vet at det har sin pris å si fra. Selv som pensjonist.

For den yngre garde finnes et annet problem: De har ikke forutsetninger for å forstå hva som foregår. De er blitt ofre for propagandaen til mediene som har oppdratt dem fra de var små.

Dette er en trussel mot Norges frihet like stor som ubåtene som krysser utenfor våre kyster.

Alf R. er en av Norges største journalister og forfattere nettopp fordi han har klart å bevare overblikket og det moralske motet til å se sammenhengene.

En journalist som ikke er samtidig, er ikke noe verd. Han blir avskriver. Det kommer robotene snart til å gjøre. De vil bli overflødige.

Men ingen kunstig intelligens kan erstatte et våkent sinn og et bankende hjerte.

Sannsiger kaller danskene det.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!