Etter at prinsesse Ingrid Alexandra hadde brukt ordet «fanteri» i en hilsen til russen på Facebook, kom det flere reaksjoner.

Innlegget ble publisert både på kongehusets hjemmesider og på kongehusets Facebook-side, men Slottet valgte så å endre ordet til «fjas», med begrunnelse i at fanteri hadde sin opprinnelse fra negativ omtale av romanifolket, skriver Vårt Land.

I tillegg til Ervin Kohn, som regner ordet «fant» som rasisme, så reagerte også Johanne Bergkvist, som har forsket på historien til de reisende.

– Jeg er enig med Kohn. Rasismen ligger fortsatt i språket. Og når man i arbeidsretten snakker om «å fantegå» hvis noen går på dagen, så er det omtrent som å si at det er greit å bruke ordet «negerarbeid», sier hun.

Tine Eidsvaag, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, sier ordet ikke er et juridisk rettslig begrep, eller noe som benyttes i offisielle sammenhenger.

– Jeg har prøvd å se litt i litteraturen, helt tilbake til den første læreboken i arbeidsrett fra 1930, og jeg finner ingen ting. Når det er sagt, er dette likevel et velkjent begrep, som brukes i dagligtalen i arbeidslivet, sier hun, og legger til:

– Her i Bergen så har vi brukt ord som fantestreker, eller fantegutt og fantejente om en rakkerunge, uten at dette har vært koblet umiddelbart til en folkegruppe. Men jeg ser at det har en historisk forbindelse. Generelt er jeg blitt mer forsiktig med hvilke formuleringer jeg bruker når jeg underviser, men jeg kan nok ha brukt dette selv for å betegne folk som ikke overholder oppsigelsesfristen.

Kjøp bøker fra Document!