Krigen i Ukraina er den første woke-krigen, pleier vår redaktør Hans Rustad å si. Boikotten av Freia viser at han har rett. Dette er kanskje det dummeste vi har sett siden småunger ble nektet å delta i Norway Cup, som om 13-14 år gamle fotballgutter hadde noe ansvar for invasjonen av Ukraina.
Tidligere har mange nordmenn irritert seg over at våre politikere lydig bøyer seg for EU, og lar deres lover overta rollen som Norges grunnlov en gang hadde. Det er flere år siden at Norge, til tross for to ganger nei i folkeavstemninger, ble den flinkeste gutten i EU-klassen. Selv EU-medlemmer har restriksjoner mot EUs ufattelige mengde av idiotiske lover og reguleringer, men ikke norske myndigheter.
Men det som skjer i forbindelse med Freia er spesielt. For eierselskapet Mondelēz, som har tre fabrikker i bruk i Russland, har ikke brutt EUs sanksjonslover, som ikke inkluderer sjokolade og kjeks. Mondelēz, er satt opp på en liste utarbeidet av Kiev som er i en krigssituasjon. Og nå er det tydeligvis myndighetene i Kiev norsk næringsliv skal knele for.
Ingen Freia-produkter produseres i Russland, og ingen Freia-produkter selges i Russland. Ingen varer som produseres av Mondelēz i Russland, selges i Norge. Allikevel skal Freia ofres.
En person sa til meg at man må tåle å lide for å vise støtte til Ukraina. Vel, hverken jeg eller denne personen lider. Det er null problem for meg å klare meg uten sjokolade fra Freia. Men det er hverken jeg eller han som risikerer å miste jobben.
SAS var blant de første, min fars gamle arbeidsplass, som nekter for at det finnes noe som er skandinavisk. Det nye Skandinavia er i ferd med å bli Europas nye syke mann, slik Tyrkia ble kalt da det ottomanske riket gikk i oppløsning.
Vi i Norge har studenter som krever avkolonisering, selv om Norge egentlig aldri har vært en kolonimakt, men opplevd å faktisk bli kolonisert flere ganger, av danskene, svenskene og (til en viss grad) tyskerne. Nå koloniseres vi av massemigrasjon fra den tredje verden, som forakter alt vi står for.
Utenriksdepartementet kaller inn til møte om Freia-boikott onsdag klokken 09.00, skriver E24.
– I lys av diskusjonen rundt Freia og deres eier Mondelez har flere næringslivsaktører bedt om et møte for å diskutere hvordan partene i arbeidslivet skal forholde seg til denne og liknende situasjoner, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg.
Hvorfor blir dette et tema for UD?
Arbeidslivsorganisasjonene YS og Virke skal delta på møtet i UD. De to sendte mandag et brev til regjeringen hvor de ba om å møte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
– Vi forventer at regjeringen nå kommer på banen og gir norsk næringsliv og med det norske arbeidstakere forutsigbarhet rundt hvordan man skal forholde seg til den aktuelle listen, men også lignende problemstillinger i fremtiden. Vi ser fram mot møtet og er glad for at UD på kort varsel kalte partene inn, sier Skjæggerud til NTB.
Har ikke norske bedrifter lenger noen som helst form for frihet? Skal de dikteres av UD?
SAS, Norwegian, Hurtigruten, Elkjøp, SJ og Petter Stordalens hotellkjede Strawberry er blant selskapene som har stanset salg av Freia-produkter. Noen selskaper holder igjen, deriblant Reitan Retail, som blant annet eier Rema 1000, Narvesen og YX. Argumentet til Reitan-gruppen er enkel: Mondelēz står ikke på EUs sanksjonsliste.
Når ble for øvrig Zelenskyj president for Norge?
Selvsagt er det mange nordmann som støtter Ukraina i en situasjon hvor landet er invadert. Men Kiev og Zelenskyj er i ferd med å overdrive, de er aldri fornøyde, de virker som om at også våre innbyggere skal lide som følge av krigen i et fjernt land.
Og europeere lider, som følge av en energipolitikk som er i ferd med å rasere økonomien.- Tyskland og hele eurosonen er i en resesjon som kan bli langvarig. Det finnes ikke penger til noe som helst, bortsett fra støtte til Ukraina og sinnssyke klimatiltak. Nå vil Zelenskyj & co ta trøstesjokoladen fra oss, bare for å gni det inn.
Jeg bebreider ikke Zelenskyj, som står midt i en desperat kamp og dermed kommer med desperate løsninger. Jeg bebreider norske dydsposerende selskaper som bøyer seg for dette tullet.
At Oljefondet eier aksjer i Mondelēz til en verdi av 9 milliarder kroner, bør være et tankekors. De to største eierne i Mondelēz er verdens to største hedgefond, Vanguard og BlackRock. Hvis vi nå skal følge logikken, så burde vi boikotte alt som disse selskapene har en eierandel i.
Da er det lite igjen i butikkhyllene, for å si det svært forsiktig.
Hva med Kina? Hverken Norge eller Europa klarer seg uten å importere mengder av varer fra et land som faktisk har konsentrasjonsleire. På en måte er hele landet en eneste stor konsentrasjonsleir tatt rett ut av Orwells «1984», med sin satsning på social credit system. Det er trist å si det, men prosessen er i gang også her, og promoteringen av denne høyst reelle filmen er allerede i gang. Coming soon to a theatre near you.
Freia er det man på amerikansk kaller lavthengende frukt (low-hanging fruit). Det krever ingen innsats å boikotte Freia. Selskapene som velger denne veien, tar ingen risiko, de ofrer absolutt ingenting. Få blir veldig plaget, bortsett fra arbeiderne som risikerer å miste jobben. Men hvem bryr seg om arbeiderklassen i dag? De er jo ikke blant de «sårbare».
Det handler om ren dydsposering uten personlig kostnad. Det er i det minste dette selskapene tror. Min boikottliste vokser dag for dag, og på den måten skal jeg i det minste vise et snev av motstand mot galskapen.
Sverige følger etter, og der boikottes av sjokoladene til Marabou, som også er eid av Mondelēz. I butikkhyllene står det skilter som forklarer hvorfor Maribou skal spikres til korset.
Det handler ikke om moral, men om en kvalmende moralisme, en massepsykose som infiserer svake mennesker som mangler ryggrad. Både Ukraina-krigen og Pride-ideologien har blitt som islam: Alle må underkaste seg de nye religionene. Vel, jeg nekter, selv om jeg selvsagt støtter de ukrainske soldatene ved frontlinjen. Men jeg støtter ikke Zelenskyj, og jeg hater ikke vanlige russere.
Samtidig vet vi at noen land i Europa importerer olje og gass fra Russland, og enda flere via tredjeland. Uten denne importen måtte EU-landene dele gasslagrene seg i mellom, og i så fall risikerer deler av tysk industri å måtte stenge ned. Dette sier altså den tyske økonomiministeren Robert Habeck, som representerer De grønne.
Det er inngått en avtale mellom Russland og Ukraina om transitt av russisk gass. Denne avtalen utløper neste år. Hvis avtalen ikke forlenges, kan konsekvensene bli store, mener Habeck.
Ukraina har tydeligvis ikke noe problem med å være arena for leveranse av russisk gass i henhold til en kontrakt som ble inngått før invasjonen. Men en sjokoladeprodusent skal boikottes. Dobbeltmoralen er skrikende.
Som Christian Skaug skrev tidligere:
Import av energi fra Russland til EU pågår altså fremdeles, og i henhold til den tyske statsråden spiller den også i dag en betydelig økonomisk rolle i Europa.
Samtidig tar flere bedrifter i Norge til orde for boikott av en norsk sjokoladefabrikk med utenlandske eiere som ikke har brutt alle økonomiske bånd til Russland.
Velkommen til galehuset.
Tyskland advarer om nedstengning av industri uten gass fra Russland
Det samme gjelder andre veien: Varer som det er forbudt å selge til Russland, går via tredjeland. Etter at sanksjonene ble innført, har vestlig handel til Russlands naboland vokst kraftig, viser tall fra analyseselskapet Corisk, skrev E24 i slutten av mai.
– Bedriftene løper en høy risiko når de handler med Russlands naboland. Det er stor fare for at handelen i realiteten skjer med Russland, uten at det er synlig, sa landrisiko-ekspert Erlend Bollman Bjørtvedt i Corisk.
Men han tar feil: Bedriftene tar ingen risiko, de vet godt hva som foregår og virker ikke bry seg noe særlig. Det er umulig å forhindre at varer eksporteres videre. Bedriftene kan heise et Pride-flagg og boikotte Freia, så fremstår de som politisk korrekte og tilpasset ESG.
Selvsagt er de ulike sanksjonene til en viss plage for Kreml, selv om de selvsagt ikke bryr seg om at en norskprodusert sjokolade blir boikottet i Norge. Mest av alt fremstår sanksjonene som ren selvskading. Vi europeere tvinges til å lide for å vise at vi er på riktig side i woke-krigen. Siden de aller fleste støtter landet som forsvarer seg mot en invasjon, så uteblir protestene. Vi er sykelig opptatt av Ukrainas grenser og forsvar, mens vi ignorerer våre egne grenser og vårt eget forsvar.
Men dette Freia-opplegget irriterer tydeligvis mange folk, dette merker man i kommentarfeltene og i engasjementet. Kanskje Kiev har gapt for høyt, kanskje våre woke-selskaper har knelet for mye? Vi får se. Men SAS og Stordalen får klare seg uten mine kroner noen år fremover.
Det plager sikkert ikke slike selskaper som satser på World Economic Forum og deres tanker om stakeholder capitalism.
Les også:
Freia-boikotten eskalerer, har blitt til politisk dydsposering
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!