1,2 milliarder kroner gis fra et britiskledet fond skal brukes til anskaffelser av luftvern til Ukraina. Totalt dreier det seg om en stor støttepakke på 92 millioner pund, nesten 1,25 milliarder norske kroner.

Dette ble kjent under et møte i Joint Expeditionary Force (JEF) i Amsterdam tirsdag, hvor også forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) deltok.

– Behovet for militær støtte til Ukraina er omfattende og tidskritisk, ikke minst innen luftvern. Donasjoner legger til rette for at landet kan forsvare seg mot Russlands folkerettsstridige militære angrep, sier Gram.

– Endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser angår alle politikkområder og hele samfunnet. Russland har vist at de er villige til å bruke alle tilgjengelige virkemidler for å påvirke utfallet av krigen i Ukraina. Forholdet mellom europeisk energisikkerhet og sikring av nasjonal petroleumsindustri tydeliggjør dette. (NTB)

Norge har allerede bidratt med 1,5 milliarder kroner til det samme fondet, International Fund for Ukraine. Mer enn 7 milliarder kroner er så langt samlet inn gjennom IFU etter bidrag fra Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige, Island og Litauen, opplyser Gram. Britene har totalt bidratt med 250 millioner pund (3,4 milliarder kroner).

Britene er 11 ganger så mange innbyggere som Norge, og har så langt bidratt med litt over det dobbelte som oss. Norge er som vanlig best i klassen.

Andre land som bidrar til støttepakken er Nederland, Sverige, Danmark, Island og Litauen. Denne finansieringen er bare den første av flere, skriver britiske myndigheter på sin hjemmeside.

The funding for air defence is the first of five expected support packages as part of the second round of IFU procurement.

The JEF is a group of like-minded nations – Denmark, Estonia, Finland, Iceland, Latvia, Lithuania, Netherlands, Norway, Sweden, United Kingdom.

Disse nasjonene deler samme formål, verdier og et felles fokus på sikkerhet og stabilitet i JEFs kjerneregioner i nordområdene, Nord-Atlanteren og Østersjøen, ifølge britiske myndigheter.

Putin rasler med sablene, og sier at han er villig til å forhandle om fred hvis våpenleveransene stanser. Han truer også med å trekke Russland fra avtalen som sikrer korneksport fra ukrainske havner via Svartehavet, som han hevder ikke er overholdt.

I et TV-overført møte med korrespondenter i Kreml sa Putin at avtalen som skulle komme «vennligsinnede» land i Afrika og Latin-Amerika til gode, i stedet har kommet Europa til gode

– Europeiske land har mottatt mesteparten av kornet fra Ukraina og dermed sikret landet tilgang til utenlandsk valuta, sa han.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!