Etter å ha bivånet hvordan Elkjøp, Norwegian, SAS, Widerøe, Fjord Line, SJ, Turistforeningen og hoteller har gått fra vettet under Freia-hysteriet, er det befriende å bevitne intelligent liv hos butikkjeden Bunnpris.
Bunnpris har ingen planer om å boikotte Freia, sier kjedens toppsjef Christian Lykke til E 24.
Landets fjerde største dagligvarekonsern skiller seg dermed fra gigantene NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop ved at de tar et tydelig standpunkt i Freia-saken.
Lykke har gjort noe så sjeldent i norsk offentlighet som å tenke seg om:
– Skal man ta denne logikken helt ut, og ikke bare la det gå ut over én leverandør som et symbol, så må man slutte å kjøpe all mat som kommer fra landjorden også, sier Lykke.
Han viser til at gjødselgiganten Yara fremdeles importerer ingredienser fra Russland.
– Det er lett å boikotte Freia, for ingen trenger produktene deres for å overleve. Men da blir det litt skeivt. Det rammer en veldig liten gruppe.
Folk flest ser ut til å være enige med Bunnpris-sjefen:
Lykke har hentet ut tall fra onsdag til lørdag i forrige uke over salg av Mondelez-produkter. Omsetningen har økt med nesten 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, forteller han.
Tegn til fungerende hjerneceller i forretningslivet er svært velkomment etter at panikken hos et næringsliv som alltid forsøker å fremstille seg som mest mulig moralske, har utløst en flokkmentalitet som er heksejakter verdig.
Hjerneceller er det derimot ikke så mye å se av hos Stortingets presidentskap. Stortingspresident Masud Gharahkhani har kalt inn presidentskapet til et møte torsdag for å vurdere om Stortinget skal slutte seg til boikotten av Freia-produkter, melder NTB.
I henhold til det moralistiske avskummet skal altså en norsk fabrikk svare for hva dens utenlandske eiere gjør.
Foruten å unngå enhver befatning med kunstgjødsel, som Lykke forklarer, må man ellers passe på å være eid av de rette personene. Hvordan fungerer det som moralsk rettesnor? Man velger ikke nødvendigvis sine eiere selv, eller hva? Skal man svare moralsk for det man ikke kan gjøre noe med? Hvorfor ikke la folk svare for sine fedres synder med det samme?
Den moten som har grepet om seg de senere årene, der bedrifter forsøker å ta fokus vekk fra sine egne skjeletter i skapet, ved å posere som verdensmestere i bærekraft, inkludering eller hvilke buzzwords som måtte være på moten i øyeblikket, er intet mindre enn avskyelig. Når fenomenet går over til å utlevere andres angivelige forræderi i en krig, får det en ekstra giftig dimensjon.
For denne moralismen baner også veien for å utpeke syndebukker som dermed blir gjenstand for offentlighetens flokkmentalitet. Hvis man lurer på hvordan nazismen oppstod, kan man se nærmere på Freia-saken, klimasaken, koronapandemien og flere andre saker fra aktualitetsbildet de senere årene.
Sannheten er at menneskeheten ikke er det grann bedre i dag enn da Jesus ble korsfestet. Flokkmentaliteten spiser opp den individuelle sjelen hos alle i flokken, og det gjør den til et monster.
Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!