Erling Marthinsen 
Skolefraværet øker over hele landet, og har eksplodert etter at politikerne stengte ned skolene under pandemien. Nå slår en rektor i Nittedal alarm om skolevegring, og frykter en langvarig nasjonal krise.
Rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole er svært bekymret for det høye fraværet blant elevene på egen skole. Men han mener krise er et nasjonalt problem.
«Vi har hatt en eksplosjon i skolefravær etter pandemien», skrev rektoren i et brev til Foreldrenes arbeidsutvalg, som han ba om å engasjere seg i saken, skriver TV2.
På skolen Johannessen er rektor for var rundt 20 prosent av elevene borte fra skolen mer enn 10 prosent av tiden, noe som regnes som et problematisk høyt fravær. Nesten 5 prosent av elevene er nesten ikke på skolen i det hele tatt, de er såkalte skolevegrere.
– Det er kjempealvorlig, sier Johannessen.
– Dette har stor betydning for den enkelte elev, men det vil også ha store samfunnsmessig betydning på sikt. Det gjør at jeg er veldig bekymret.
Skolen er helt ny opp topp utstyrt, det er flott bibliotek, treningsanlegg, svømmehall, fotballbane og friidrettsarena. Men fin innpakning holder ikke.
– Vi savner ingenting, skolen skulle ha alle forutsetninger. Likevel lykkes vi ikke, sier rektoren.
– Det er ikke nok å ha et flott skolebygg.
Uansett om man kaller det skolevegring eller ufrivillig skolefravær, så mister elevene mulig kunnskap. Lignende historier fortelles over hele landet. Unge mennesker sitter hjemme, pulten er tom.
Den negative utviklingen har pågått lenge, minst siden 2010. Men så eksploderte det altså da våre politikere stengte skolene i 2020, på grunn av frykten for korona.
Andrea Kanavin Grythe er lederfor kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Hun forteller at kommunen iverksatte tiltak allerede da de oppdaget stigende fravær i 2010.
– Vi har sett en økning over tid i antall elever som er hjemme fra skolen, sier PPT-lederen.
Også hun opplevde en dramatisk økning i fraværet etter nedstengingene. Antallet henvisninger til PPT har skutt i været.
– Det er både en økning i antall og en økning i kompleksiteten, sier hun.
– Vi ser at når elevene først faller utenfor så faller de ordentlig ut.
Stadig yngre elever sliter med skolevegring.
– Vi ser at det er veldig mange som burde hatt mer hjelp av oss og andre tjenester, som vi ikke har kapasitet til å hjelpe. Det er sårt, sier Grythe.
– Det som skjer da er at skolene sitter igjen helt alene.
Utfordrende for foreldrene
Rektor Johannessen mener de kommunale tjenestene er sprengt, og at lærerne gjør så godt de kan.
– Vi gir aldri opp. Men det er vanskelig for meg å se hvordan vi skal klare å snu dette.
Han viser sympati med foreldrene, og sier de ofte står i en utfordrende situasjon.
– For familien er dette forferdelig å stå i. Å ha et barn som ikke kommer seg på skolen, det er kjempevanskelig for foreldrene.
Men er det ikke foreldrenes ansvar å oppdra barna, følge de opp og hjelpe dem gjennom skolegangen? Mange barn avskyr skolen, noen fordi de ikke henger med, andre på grunn av mobbing, og andre rett og slett fordi de er for flinke, og ikke lærer noe som helst.
I Oslo er det enkelte skoleelever som bankes opp av kriminelle gjenger på vei til eller fra skolen. Da er det ikke rart at enkelte velger å holde seg hjemme.
Men skolen kan ikke oppdra barna, det må være foreldrenes ansvar. Siden jeg selv har to barn, så vet jeg at dette kan være krevende, men i vår familie har vi oppdratt både våre egne barn og alle barna som har vært på besøk i vårt hjem.
Det er helt enkle ting nesten ingen kan. 14-15 år gamle gutter klarer ikke sette en tallerken inn i oppvaskmaskinen etter å ha fått servert mat. Hos oss må alle gjøre dette, noe mange tydeligvis aldri må gjøre hjemme. Våre barn startet med slike oppgaver da de var tre år gamle.
Det stilles ingen krav lenger, ifølge skoleloven har barna ingen plikter men alle rettigheter. Bortsett fra når politikerne får panikk på grunn av en pandemi, da mistet barna retten til skolegang. Den negative effekten av nedstengningene vedvarer tydeligvis.
Det var en ren skandale at det ble politisk bestemt at både skoler og barneidrett skulle stenges ned. Dette vil trolig prege samfunnet i mange tiår fremover, og kan aldri tilgis.
Både rektoren og lederen i PPT-tjenesten i Nittedal mener problemet med økende fravær i grunnskolen er noe som krever et større nasjonalt fokus. For hvis vi ikke gjør noe med det vil det få enorme samfunnsmessige konsekvenser.
Selvfølgelig vil dette få nasjonale konsekvenser, de er her allerede. Folk som ikke kan lese etter ungdomsskolen presses inn i videregående skole, og dermed synker nivået. Så fylles universitetene opp med folk uten gode kognitive funksjoner. Da stuper nivået ned mot et europeisk bunnivå.
– Vi trenger at samfunnet rundt våkner opp og se hvor alvorlig dette er. Og at dette kommer til å ha store kostnader både på individnivå og på samfunnsnivå i tiden som kommer, sier rektor Sverre Johannessen.
– Jeg er fortvilet. Dette er en krise.
Krisen i skolen er kun et symptom på et samfunn i krise. Sjekk de som sitter på Stortinget, ikke akkurat så mange rakettforskere der. Velferdsstaten tar vare på oss, så hvem bryr seg, liksom.
Norge er i ferd med å bli en nasjon av tapere. Det var en arbeidsom og homogen befolkning og stor felles innsats som fikk fart på nasjonen etter krigen, og åpnet muligheten for å skape en velferdsstat, ikke motsatt slik Ap til stadighet hevder.
Nå har vi en heterogen befolkning, hvor store deler av befolkningen ikke bare lider av skolevegring. Arbeidsvegring er også en nasjonal sykdom.
Velferdsstaten, rettigheter framfor plikter, manglende disiplin, manglende offervilje og en befolkning som fylles opp av mennesker fra andre deler av verden, som absolutt ikke deler de verdiene også vi nordmenn har forkastet, slik ble velferdsstaten til en selvmordspakt.
Det som skjer i skolene er en alvorlig advarsel om hva vi har i vente. Dette lover ikke godt.
Les også:
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
