Ukrainas motoffensiv er som kjent i gang. Ukrainske styrker driver med forsøksvise angrep mot russerne i øst og sør. Men offensiven er ikke uten risiko.

Dette skriver Wall Street Journal på lederplass.

Let’s hope the reluctance by the Biden Administration, Germany and France to provide more advanced weapons doesn’t hamper the effort.

Med amerikanske Bradley-stridsvogner og tyske Leopard 2 bedriver ukrainske styrker stikkprøver langs den russiske fronten, som er sterkt befeste i flere linjer.

Det var nok en del skuffelse at russiske soldater ikke bare flyktet under det første angrepet. Men så har man lest ubekreftede rykter om at russerne har innført metoder som ligner på det Stalin innførte i 2. verdenskrig, hvor soldater som trekker seg tilbake risikerer å bli skutt av sine egne.

Om dette stemmer er selvsagt uvisst, det høres jo usannsynlig ut. Men russisk nådeløshet er velkjent i krigshistorien, selv om det virker utenkelig at noe slikt kan gjennomføres i dagens verden, med sosiale medier etc.

Foran de russiske forsvarslinjene er det flatt og oversiktlig terreng. Dette gjør det enkelt for stridsvognene å rykke frem, men de er samtidig svært utsatt for motangrep, særlig fra luften, men også fra forsvarsstillingene. Derfor forventes store ukrainske tap.

The Russians have built formidable, multi-layered defenses with rows of trenches, concrete barriers and still more trenches with well-armed infantry.

Her kunne U.S. Army Tactical Missile System (ATACMS), med en rekkevidde på rundt 300 kilometer, vært til stor hjelp for de ukrainske angrepsstyrkene. Men USA nøler med å utlevere slike våpen, siden de ikke stoler på at Kiev ikke vil benytte disse i et angrep på russisk jord, og risikere å bringe Nato direkte inn i krigen.

The Ukrainian goal will be to retake as much territory as possible, and its forces could attack in many places across a 600-mile front.

Selvsagt kan ikke ukrainerne angripe over hele linjen, de må forsøke å finne et punkt hvor de kan bryte igjennom. Akkurat nå ser det unektelig ut til at de satser på å bevege seg mot Azovhavet, og blokkere russernes tilgang til Krim.

Dette er en meget risikabel operasjon, siden ukrainske styrker da vil befinne seg på østsiden av Dniepr. Derfor har jeg hele tiden tenkt at hovedangrepet peker ned mot Svartehavet, mellom Krim og Odesa. Men i krig vet man jo ingenting før kanskje i ettertid, og selv historien skrives av seierherrene.

Russland har sterke forsvarsposisjoner rundt Zaporizjzja, og dette har vært en av områdene hvor ukrainske styrker har forsøkt små stikkprøver, foreløpig uten særlig hell, slik det ser ut nå.

Zelenskyj skryter av de ukrainske styrkene og hevder de gjør fremgang. Men dette er jo jobben hans som president i en krigssituasjon. Sannheten betyr ikke så mye, moralen blant soldatene betyr mer.

WSJ hevder at Krim sannsynligvis er et mål i seg selv for Kiev.

Russia annexed Crimea in 2014, and Ukrainian President Volodymyr Zelensky says he wants to reclaim it.

Dette får vi håpe er et spill for galleriet, for russerne gir ikke opp Sevastopol, som er basen til Svartehavsflåten. Da nærmer vi oss taktiske atomvåpen, frykter jeg.

Russerne har flere fordeler. De har flere tropper og større ildkraft, og normal militær tankegang er at man trenger en overmakt på 3 til 1 for å angripe en god forsvarsstilling.

Men også russerne har sine problemer, som konflikten mellom leiesoldatene i Wagner-gruppen og det russiske forsvaret. Ukrainske soldater har gjennomgårr god trening i diverse Nato-land, og er bedre utstyrt enn på lenge.

Men de trygler om jagerfly, særlig av typen F-16. Flere Nato-land har sagt seg villige til å trene opp ukrainske piloter og så levere F-16 deretter.

Dessuten er russiske kommandolinjer veldig top down, noe som forhindrer kreativitet og god ledelse i bataljonene på slagmarken.

Ukrainas største fordel er at de slåss for sitt hjemland, og soldatene har vist en enorm stridsvilje så langt. Mens russerne slåss i et fremmed land, og moralen blant soldatene har vært et åpent spørsmål hittil.

Det står mye på spill nå, også for USA og Nato.

The stakes for Europe and the U.S. are great. A Ukraine advance that recaptures much of its land would vindicate Western military and financial support.

En vellykket offensiv kan trekke Ukraina nærmere Vesten, og isolere russerne. Et mislykket forsøk kan redusere viljen til å fortsette den militære støtten på ubestemt tid, as long as it takes, slik Biden-gjengen til stadighet sier (og Lindsey Graham fra Republikanerne + flere).

A Ukrainian failure to advance would encourage the isolationists on the U.S. right and left to block more support.

It would help if President Biden explained the stakes to the American people.

WSJ forklarer ikke hva som er the stakes for det amerikanske folket. Det virker som selv WSJ tar dette for gitt, men svært mange amerikanere er mer opptatt av den åpne grensen i sør enn det som foregår i et land de nesten ikke har hørt om.

Krigen og historien kan avgjøres i løpet av de neste to månedene,

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!