Etter hvert terrorangrep utført av migranter fra Midtøsten, så skjer det samme. Våre eliter bekymrer seg ikke om små barn som kjemper for livet. De er mer opptatt av å forhindre at folket reagerer på de forferdelige gavene massemigrasjonen har gitt oss.

Det samme skjer nå, etter det grusomme angrepet i Annecy, hvor fire små barn fortsatt kjemper for livet. Fraser Myers skriver i Spiked at vi nok en gang får avslørt våre eliters moralske fordervelse. Elitene er alltid mer bekymret for den potensielle «reaksjonen» til grusomheter enn selve grusomhetene i seg selv.

Grusomme handlinger blir som accessories for multikulturen, terror blir til en pyntegjenstand. Det er nemlig våre (blendahvite) reaksjoner som eliten frykter.

Den syriske «flyktningen» Abdelmasih Hanoun (31) fant det opportunt å bruke kniven mot små barn på en lekeplass. Selv et barn i barnevogn ble knivstukket. Det yngste offeret for ugjerningen var 22 måneder gammel. Hanoun er nok en gave fra Sverige, siden det var der han fikk asyl for rundt ti år siden.

Nesten umiddelbart etter at denne groteske hendelsen ble kjent, så ble oppmerksomheten vridd fra de stakkars ofrene til de sårbare som ligner på Abdelmasih H. Sky News var kjapt ute med følgende ekspertuttalelse.

– My fear is regardless of the outcome the fact that the suspect is a refugee will be used by the far right.

Personlig tenker jeg at jeg heller vil tilhøre ytre høyre enn resten av det politiske fargespekteret, hvis det kun er ytre høyre som fokuserer på ofrene i en slik sak, mens resten av eliten bekymrer seg mest om sårbare gjerningsmenn.

«It seems to me the French police, not the anti terror unit have taken charge which tells me it’s not a terrorism case but my fear is regardless of the outcome the fact that the suspect is a refugee will be used by the far right.»@FawazGerges on the attack in France.

📺Sky 501 pic.twitter.com/ipoWVfh4G1

— Sky News (@SkyNews) June 8, 2023

Den internasjonale pressen snakker om voksende «retorikk» mot migranter. Som en annen ekspert sier det:

– I think this attack really comes at the worst timing, because the [immigration] debate is quite present at the moment. So this attack might have an even higher impact on French society.

Ikke et ord om at det kanskje også var dårlig «timing» for det 22 måneder gamle barnet som ble stukket med kniv.

Selv ordføreren i Annecy, Francois Astorg, spiller det samme makabre spillet. Han brukte noen minutter på å besøke ofrene for syns skyld, for så å fokusere på at angrepet ikke skulle føre til hatefulle ytringer som eliten tydeligvis fryjter mer enn drapsforsøk på små barn. Overskriften til Channel 4 News er typisk.

Messages of hate will not be permitted in my town.

– Vi kunne ikke forestille oss at en slik fryktelig ting kunne skje i en by som vår, sier Astorg i intervjuet.

Hvordan er det mulig å si dette som fransk politiker, etter Charlie Hebdo, Bataclan, Nice og Samuel Paty? Så dum er det ikke mulig å være. Dermed er slike uttalelser et politisk valg, og nok et eksempel på elitenes totale moralske forfall.

Det å bekymre seg for backlash mot migranter etter terror har blitt til en vane. Kommentarer bekymrer seg mer om hvordan angrepene vil bli oppfattet enn hvordan det går med ofrene.

Han som klager på timingen: Hadde det liksom vært bedre om angrepet i Annecy skjedde en dag tidligere eller et par måneder senere?

Det blir som når man sier om en jente som blir skutt utendørs i sitt eget hjemland av gjengkriminelle innvandrere at «hun var på feil sted til feil tid». Hvilket sted skal man oppholde seg på, hvis ikke i sitt eget hjemland? Kjenner slike kommentatorer til en metode for å reise i tid?

Can these people not hear themselves, when they talk of timing and backlashes rather than the bloodied bodies in front of them?

Hvert terrorangrep er en stygg ripe i lakken for den politikken våre såkalte eliter har ført i mange tiår: Drømmen om det multikulturelle paradiset. Mediene følger opp med solskinnshistorier om innvandrere som har lykkes på en eller annen måte.

Ofrene glemmes nesten umiddelbart, selv av oss som skriver om dette. Det er for mange ofre, harddisken er fullagret. Grooming, terror, drap, grov vold, ydmykelse og økonomisk ruin.

Dessuten: Denne «backlashen» de uttrykker en så stor frykt for blir jo aldri en realitet, allikevel fortsetter de med den samme bullshiten etter hver eneste hendelse som involverer de hellige migrantene.

Det er en ren skinnmanøver. Man bekymrer seg for «islamofobi», dette idiotiske begrepet som ikke har noen mening. Personlig er jeg ikke ubegrunnet redd for islam. Jeg frykter islam basert på 1400 års historie av vold og terror, og jeg avskyr absolutt alt islam står for, etter mange år med grundig lesning om temaet.

Det har riktignok vært noen som har demonstrert i gatene og uttrykt sitt raseri. Men raseriet rettes mot terrorister og politikerne som har sluppet de inn i landet. I går leste jeg en kommentar som er et uttrykk for frustrasjonen blant franskmenn:

– Det er deres migranter, men vår død!

Det at Hanoun skal være kristen, og ikke muslim, blir også utnyttet, blant annet av en britisk islamsk organisasjon  som jobber for å bekjempe islamofobi.

«Not a terrorist until proven Muslim!» skrev de på Twitter.

Den venstreradikale Guardian-journalisten og tilbederen av multikultur Owen Jones følger opp.

– [The Annecy] atrocity reflects no more on Christianity than it would on another religion if he had a different faith.

Jones var den samme journalisten som etter grooming-skandalen ble kjent tvitret at serievoldtektsofrene egentlig bare burde holde kjeft, av hensyn til «diversity». Litt av en type, altså.

So, let me get this straight. Even though this attack is not – so far – being treated as an instance of Islamist terrorism, it is still being used to try to hush discussion of Islamist terrorism.

Dette er et grotesk symptom på hvor besatte disse elitene er på å få oss til å ignorere den viktigste trusselen Europa står overfor når det gjelder terror, nemlig islamister. Det samme viste evalueringsrapporten etter terroren 25. juni: PST var mer opptatt av å skremme oss om høyreekstreme terrorister, og ignorerte de åpenbare truslene fra miljøet rundt Arfan Bhatti.

Dette er den moralske fordervelsen i full utfoldelse.

The very real threat of killings and bombings and stabbings is pushed aside, while they talk darkly about a nativist backlash that looms only in their own imaginations.

Når selv knivstikking av små barn kan ignoreres til fordel for omsorg for de sårbare migrantene, så betyr det at våre eliter har mistet all kontakt med den etiske virkeligheten, som fylles av frykt for folkets reaksjoner på overgrepene. Det blir ekstra makabert når man får vite at Hanoun selv hadde en tre år gammel datter.

Heldigvis ser det ut til at alle barna overlever uten varige men, men dette må regnes som ren flaks.

Vår oppgave blir å sørge for at reaksjonene kommer, og at de rettes mot de virkelige forbryterne: De politiske elitene, som med full støtte fra akademia, medier og kulturlivet, har skapt en verden hvor knivstikking av små barn får mange av oss til å trekke på skuldrene.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.