Den franske innenriks-etterretningstjenesten, DGSI, har nylig beslaglagt og blokkert om lag 200 millioner kroner fra ulike fond og organisasjoner som støtter Det Muslimske Brorskapet (Muslimbrødrene).
Aksjonen er ledd i de franske myndighetenes bestrebelser for å begrense den voksende innflytelsen fra islam i det franske samfunnet. Muslimbrødrene og organisasjonens støttespillere er sentrale i arbeidet med å få unge muslimer til å slutte opp om de mest fundamentalistiske forgreningene av islam. En undersøkelse av meningsmålingsinstituttet Ifop i 2020 viste at 57 prosent av Frankrikes unge muslimer mener islamsk lov (sharia) er viktigere enn franske lover.
Det juridiske grunnlaget for aksjonen mot Muslimbrødrene er en lov mot religiøs separatisme som ble vedtatt i 2021 etter at en muslimsk ungdom hadde skåret hodet av den franske historielæreren Samuel Paty. Hodekappingen begrunnet tsjetsjeneren med at Paty hadde vist en karikatur-tegning av Muhammed i skolens undersvisning om ytringsfrihet. At unge muslimer ble mer opprørte over tegningene enn av likvideringen av Paty, var en viktig del av bakgrunnen for at loven ble vedtatt, melder Weekendavisen.
Muslimbrødrene ble stiftet av egypteren Hassan al-Banna i 1928 som en motvekt til vestlig kulturell og økonomisk innflytelse i den arabiske og muslimske verden. Organisasjonen er verdensomspennende og har opprettelse av et verdenskalifat som mål. Den har hatt og har stor betydning for den islamske vekkelsen og fundamentalismen i de siste decenniene. Bevegelsen var sentral i Egypt under den såkalte arabiske våren. Den fikk da regjeringsmakten før offiserer i landets militære styrker grep inn og overtok regjeringsmakten for å demme opp for det som av den militære ledelsen i Egypt ble sett på som en farlig utvikling.
På 1950-tallet følte det daværende Nasser-regimet i Egypt seg så truet av Muslimbrødrene at organisasjonen ble forbudt. De sunnimuslimske Muslimbrødrene fikk på 1970–80-tallet stor innflytelse i Syria, men ble kraftig desimert etter at flere tusen medlemmer ble massakrert under det syriske militærets angrep på byen Hama i 1982. Krigen i Syria i 2011 kan ses som takk for sist og hevn etter massakren i Hama. Muslimbrødrene står også bak terrororganisasjoner som Hamas og har sterk tilknytning til det regjerende partiet i Tyrkia, AKP, og dets leder, statsminister Tayyip Erdogan.
I Norge er Det islamske forbundet (DiF) og Rabita-moskeen i Oslo talerør for Muslimbrødrene, ifølge Hege Storhaug, som er en av Norges beste kjennere av islams forgreninger her i landet. Lederen av moskeen, Basim Ghozlan, har vedgått at bankkontoen til DiF fylles opp av penger fra Midtøsten, som blant annet brukes til å kjøpe opp eiendommer i Norge som skal fylles med moskeer. Hvilken politisk innflytelse DiF har, ble demonstrert da Oslo byråd opphevet byens plan- og bygningsetats avslag på å bygge en stormoské i Calmeyers gate i Oslo, priskalkulert til mellom 150 og 200 millioner kroner, skrev Storhaug nylig på netttstedet rights.no.
De franske myndighetenes aksjon mot Muslimbrødrene kan også ses på bakgrunn av den oppsiktsvekkende boka om Muslimbrødrene av sosialantropologen Florence Bergeaud- Blackler, som ble utgitt i januar i år. I boka viser hun hvordan Muslimbrødrene har infiltrert flere organisasjoner og foreninger for å islamisere det franske samfunnet. Organisasjonen unngår vanligvis harde konfrontasjoner med andre organisasjoner og det såkalte storsamfunnet. Den foretrekker å arbeide gjennom overnasjonale, politisk svake, men økonomisk sterke organisasjoner, som ofte mottar statsstønad. Disse organisasjonene støtter eksempelvis LGBTQI-gruppenes kamp for minoritetsrettigheter, og de arbeider for å få islamofobi forbudt på samme måte som diskriminering, rasisme og antisemittisme. En slik støtte er meget effektiv for å ta kverken på enhver kritikk av islam og islamismen.
Bruk av venstreradikal offerretorikk er viktig i kampen for å utbre islam, fordi det får muslimer til å tro at de er forfulgte og at staten er etter dem. Redningen skal muslimene finne i det islamske verdenssamfunnet, sier Bergeaud-Blackler i et intervju med den franske avisen Le Figaro. Hun, som mange andre, lever et farlig liv fordi de er kritiske til islam. Hun har fått mange drapstrusler og lever nå med konstant politibeskyttelse i et samfunn der muslimene mener seg urettmessig og urettferdig behandlet. Drapstruslene er så massive at Sorbonne-universitetet i Paris nylig så seg nødt til å avlyse en konferanse med henne av sikkerhetshensyn.
”I tilegg til risikoen for å bli slått i hjel, kan man anføre den nærmest systematiske ostrakering (sosial stempling) man utsettes for … det er en veritabel katastrofe for forskningen på et tidspunkt hvor vi mer enn noen gang før trenger å forstå hva det er som foregår, sier Bergeaud-Blackler til Le Figaro.
