PST ignorerte fullstendig muligheten for at islamister kunne begå terror mot Pride-feiringen, men hadde «høy bevissthet» om mulige trusler fra høyreekstreme.

Det fremgår av evalueringsrapporten som ble lagt frem torsdag av utvalget som har gransket Politiets sikkerhetstjenestes og politiets håndtering før, under og etter angrepet 25. juni.

– Dette er oppsiktsvekkende opplysninger. Politisk korrekthet i PST har påvirket den faglige kvaliteten på etatens arbeid, og kan ha ført til at menneskeliv gikk tapt. Dette må ettergås svært nøye, sier leder av justiskomiteen, Per-Willy Amundsen (FrP), til Document.

Det var høy bevissthet rundt mulige trusler mot Pride blant de PST-ansatte som jobber med trusler fra høyreekstreme, heter det i rapporten:

Derfor ble det også utarbeidet en egen innhentingsoppgave knyttet til Pride-feiringen der PST etterspurte informasjon om hvilke høyreekstreme aktører som hadde intensjon og/eller kapasitet til å utøve vold mot Pride-arrangementer eller deltagere på Pride-arrangementer.

Hvorfor ingen interesse for islamister?

Deler av PSTs kontraterroravdeling var svært oppmerksom på Pride-arrangementene og de offentlige debattene som pågikk, heter det videre.

Samtidig kan man lure på hvorfor PST ikke satte ut en tilsvarende innhentingsoppgave for eventuelle trusler mot Pride-arrangementer og/eller deltagere fra ekstreme islamister?

Rapporten blottlegger at PST knapt hadde noen bevissthet om de islamistiske miljøenes hat mot skeive forut for Pride-feiringen i Oslo. Til gjengjeld var etaten svært opptatt av mulige trusler fra høyreekstreme.

PSTs opptatthet av trusselen fra høyreekstreme som beskrives i rapporten, og den tilsvarende manglende bevisstheten om trusselen fra islamister, stemmer godt med det som skjedde ni dager før terrorhandlingen, da sikkerhetstjenesten nedgraderte trusselnivået for islamistisk terror.

Nedgraderte islamist-trusselen

16. juni, ni dager før terroren i Rosenkrantz’ gate, offentliggjorde Politiets sikkerhetstjeneste en oppdatert vurdering av terrortrusselen mot Norge, hvor det het at faren for islamistisk terror var redusert, og at den var mindre enn den fra høyreekstreme:

PST vurderer det som LITE SANNSYNLIG, i underkant av 40 prosent, at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge de nærmeste 18 månedene.

Etter angrepet innrømte daværende PST-sjef Roger Berg at de voldelige islamistiske miljøene var utenfor etatens kontroll.

– Et stort antall personer er villig til å gjøre det samme som terrorsiktede Zaniar Matapour, sa Berg 27. juni.

På ni dager gikk Norge fra lav risiko for islamistisk terror til «ekstraordinær trusselsituasjon». På ni dager gikk vi fra «lite sannsynlig» at islamister ville forsøke å gjennomføre terror i Norge, til å ha nettverk av voldsparate islamister som PST innrømte at man ikke hadde kontroll på.

PSTs blindsone

PST mente trusselen kom fra høyreekstreme. Islamistene, som Zaniar Matapour og hans medsiktede Arfan Bhatti, lå i etatens blindsone.

Denne asymmetrien hva gjaldt mulige trusler fra henholdsvis islamister og høyreekstreme, kan ha blitt skjebnesvanger.

Klokken 1.13 den 25. juni i fjor åpnet Zaniar Matapour ild mot utestedene Per på hjørnet og London pub. To menn ble drept, ni personer ble truffet av skudd, og ytterligere 25 personer ble lettere skadet. Matapour er siktet for drap med terrorhensikt.

PST vurderer masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling. Dersom ikke snarrådige, modige sivilister hadde grepet resolutt inn, kunne det ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene mot sivile i Europa på mange år, understreket leder for evalueringsutvalget Pia Therese Jansen da hun la fram evalueringen.

Inviterte Matapour på lunsj under ramadan

I rapporten nevnes at PST dagen før ramadan spurte Matapour om han ville møtes til lunsj en dag under ramadan. På dette tidspunktet hadde man allerede møtt Matapour én gang, og konkludert med at flere møter var nødvendig for å bygge tillit.

Rapporten bemerker lakonisk at det «kan […] fremstå som noe uoppmerksomt at man i PST inviterer det man vurderer som en ekstrem islamist, til lunsj første uken i ramadan.»

Flere PST-ansatte var uvitende om Pride-feiringen, viste det seg.

Et annet og mer alvorlig eksempel er det at man i PST ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på den pågående pride-feiringen i Norge da PST på ettermiddagen fredag 24. juni ble gjort kjent med at Bhatti hadde postet et brennende pride-flagg på en av Facebook-kontoene sine. Flere PST-ansatte som utvalget har hatt samtaler med, sier de ikke var oppmerksomme på den pågående feiringen. PST som organisasjon skal imidlertid ha hatt et stort fokus på pride gjennom ulike bevisstgjøringstiltak. I denne forbindelse har utvalget etterspurt eventuelle analyser og vurderinger som ble gjort av PST i tilknytning til pride, ettersom skeive inngår i fiendebildene til flere av trusselaktørene som PST jobber med.

Fra denne etterspørselen kommer det frem at de som i PST jobber på operasjonelt nivå med trusler fra høyreekstreme, hadde høy bevissthet rundt dette spørsmålet. Derfor ble det også utarbeidet en egen innhentingsoppgave knyttet til Pride-feiringen der PST etterspurte informasjon om hvilke høyreekstreme aktører som hadde intensjon og/eller kapasitet til å utøve vold mot Pride-arrangementer eller deltagere på Pride-arrangementer. PSTs begrunnelse for oppgaven lød som følger.

PRIDE arrangeres nasjonalt, med en rekke store og små arrangement. Størst er OSLO PRIDE (18.–27. JUNI), og det forventes over 50.000 personer i Oslo-paraden den 25. JUNI. LHBTQ+ er en del av det høyreekstreme fiendebilde, og inngår i en rekke konspirasjonsteorier med voldspotensial. PRIDE blir i forlengelsen av dette ansett som en institusjonalisering og feiring av dette.

Basert på LHBTQ+ sin plass i det høyreekstreme fiendebildet, er det potensial for politisk motivert vold mot PRIDE-arrangement eller deltakere på PRIDE-arrangement. I norske medier har det i år vært høy temperatur i PRIDE-debatten, særlig i lys av skolebarns deltagelse i PRIDE-paraden. I tillegg har debatten rundt transpersoners rettigheter vært amper. Det er usikkerhet knyttet til om debatt i den generelle befolkningen senker eller øker ev. voldsintensjon blant høyreekstreme aktører.

Ba om prioritering

Den såkalte innhentingsoppgaven, hvor PST ba om informasjon om hvilke høyreekstreme aktører som hadde voldspotensial, ble ansett som så viktig at man ba om at den ble prioritert, beskriver rapporten:

Det ble også bedt om økt prioritering for denne innhentingsoppgaven, noe som også ble innvilget på det nasjonale prioriteringsmøtet. Dette viser at deler av PSTs kontraterroravdeling hadde høy bevissthet om pride-arrangementene og de offentlige debattene som pågikk. Samtidig kan man lure på hvorfor PST ikke satte ut en tilsvarende innhentingsoppgave for eventuelle trusler mot pride-arrangementer og/eller deltagere fra ekstreme islamister?

Rapporten konkluderer at «Det mest sannsynlige svaret på dette spørsmålet er at PST ikke vurderte det slik at skeive utgjorde en så sentral del av trusselbildet til ekstreme islamister at det var sannsynlig at de ville gjennomføre angrep mot dem.»

Oslo politidistrikt på linje med PST

Oslo politidistrikt var helt på linje med PST, i den forstand at man hadde fullt fokus på høyreekstreme, og var blind for trusselen fra islamister.

PSTs vurderinger «er på mange måter også i tråd med Oslo politidistrikts egen vurdering i forkant av Oslo Pride, som på lik linje som PST trekker frem trusler fra høyreekstreme, men ikke fra ekstreme islamister», heter det i rapporten, som viser til en trusselvurdering Oslo politidistrikt utarbeidet i forbindelse med Oslo Pride, datert 14. juni 2022.

Samtidig har det lenge vært kjent både for PST og andre som følger med på ekstrem islamisme, som forskere og journalister, at skeive inngår som del av fiendebildet til ekstreme islamister. Derfor mener utvalget at PSTs manglende oppmerksomhet mot den pågående pride-markeringen da de ble gjort kjent med Bhattis Facebook-post, er kritikkverdig.

– Oppsiktsvekkende

– Dette er oppsiktsvekkende. Disse opplysningene må ettergås svært nøye, sier Per-Willy Amundsen.

– Kan PSTs blindhet for islamistisk voldspotensial ha ført til at to døde og ni ble såret 25. juni?

– Ja, vi kan ikke utelukke at det er en del av grunnen til at menneskeliv gikk tapt. Dette er skremmende. Det er skremmende å se at politisk korrekthet tilsynelatende har gitt utslag i kvaliteten på det arbeidet PST utfører. Slik kan vi ikke ha det. Det er nok ubehagelig for enkelte å påpeke det faktum at radikal islam er et problem, man det kan ikke være sånn at de islamistiske miljøene ikke følges opp like tett som andre som representerer en potensiell risiko.

Evalueringsutvalgets rapport bekrefter en mistanke han allerede hadde, sier den tidligere justisministeren.

– Ja, dette er ikke nytt, vi har sett det over tid i PSTs kommunikasjon. Det som er mer overraskende, og som rapporten bekrefter, er at denne holdningen også har påvirket PSTs faglige arbeid. Og som i ytterste konsekvens får følger for liv og død.

– Hvordan vil du beskrive alvorlighetsgraden av PSTs forsømmelse slik den beskrives i rapporten?

– Forsømmelse er et godt ord. Det er en alvorlig forsømmelse, det er slett arbeid, og det står til stryk. Med fasit i hånd fremstår det helt åpenbart at de burde ha fulgt opp de islamistiske miljøene.

– Smertelig og utilgivelig

– Det var vel ikke helt ukjent, hverken for PST eller andre, at islamister har en sterk motvilje mot det skeive miljøet?

– Det var på ingen måte en hemmelighet. Dette er noe alle vet, og som det er åpenbart at også PST burde være kjent med. Det er komplett uforståelig, det eneste som kan forklare denne fadesen, er at PST har valgt å opptre politisk korrekt.

– Det som er utrolig, smertelig og utilgivelig, er at denne politiske korrektheten nå også ser ut til å ha påvirket PSTs faglige arbeid, deres oppfølging av de ulike miljøene de skal overvåke, og det er alvorlig, sier Per-Willy Amundsen.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!