John Martin Johansen 
EU-ministrene ble torsdag enige om hvordan de skal fordele ansvaret for å ta seg av migranter og flyktninger.
Etter 12 timer lange forhandlinger ble Italia og Hellas endelig enige om å undertegne en avtale som EU har unngått i nesten ti år, skriver Reuters.
Innenriksministrene fra de 27 medlemslandene inngikk avtalen i håp om å få slutt på flere års splittelse, som strekker seg tilbake til 2015, da over en million mennesker nådde EU over Middelhavet.
Tysklands Nancy Faeser hyllet avtalen som «historisk». EUs øverste migrasjonspolitiske talskvinne sa at det var en «vinn-vinn»-situasjon for alle EU-landene.
– Dette er en stor, stor prestasjon som viser at det er mulig å samarbeide om migrasjon. Vi er så mye sterkere når vi samarbeider, sa Ylva Johansson, kommissær for innenrikssaker.
Siden 2015 har det å ta imot innvandrere blitt et stadig mer splittende tema i EU.
EU-landene har ikke klart å bli enige om hvordan de skal dele ansvaret, og har derfor fokusert mest på å få ned antallet ankomster. FN-data viser at færre enn 160.000 mennesker i fjor kom seg over havet til unionen som har en halv milliard innbyggere.
Nesten 2500 mennesker døde eller forsvant under den farlige overfarten i samme periode.
Landene i EUs sørlige utkant, deriblant Italia og Hellas, har lenge krevd mer hjelp til å håndtere antallet mennesker som kommer til deres kyster. Rikere land, deriblant Tyskland og Sverige, har stusset over hvor mange som kommer til deres land.
EU-land i øst, som Polen og Ungarn, har nektet å ta imot mennesker fra det hovedsakelig muslimske Midtøsten og Nord-Afrika, og konservative partier over hele unionen har prøvd å få til en debatt om innvandringspolitikk.
– Man kan både vinne og tape et valg i et hvilket som helst medlemsland på migrasjon. Det viser hvor omstridt dette spørsmålet er, sier en EU-diplomat som er involvert i forhandlingene.
Avtale inngått
Samtidig som ministrene snakket sammen, annonserte Italias statsminister Giorgia Meloni, hennes nederlandske kollega Mark Rutte og EUs toppsjef et besøk til Tunisia for å diskutere økonomiske og energimessige forbindelser med landet, som er en inngangsport for afrikansk migrasjon til Europa.
Tidligere på torsdagen krevde Italia og Hellas endringer i siste liten i den foreslåtte avtalen, og presset på for å få redusert antallet personer som hvert land skal ta imot, og dessuten lempeligere regler for å sende folk tilbake til land utenfor EU.
I henhold til avtalen som til slutt ble inngått, og som skal ferdigstilles før EU-valget i 2024, skal hvert land ha ansvar for et visst antall mennesker, men ikke nødvendigvis ta imot dem.
Land som ikke er villige til å ta imot irregulære migranter og flyktninger som ankommer EU, vil måtte hjelpe vertslandene med kontanter – rundt 20.000 euro per person –, utstyr eller personell.
Avtalen innfører også en ny, rask grenseprosedyre for migranter som sannsynligvis ikke vil bli innvilget asyl, for å hindre at de blir værende i EU i årevis.
Polen og Ungarn, som er blant EUs mest høylytte motstandere av å ta imot sjømigranter, motsatte seg avtalen og sa at EUs stats- og regjeringssjefer burde komme tilbake til saken når de møtes senere i juni. Det satte imidlertid ikke en stopper for flertallsavtalen.
Liberale kritikere av avtalen mente at den raske grenseprosedyren risikerer å gjenopplive de tragiske scenene som utspilte seg på de greske øyene for flere år siden, ved å skape enda flere overfylte og utilstrekkelige migrasjonsleirer i EUs periferi.
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
