Noen måneder før terrorangrepet i Oslo fikk Arfan Bhatti medhold fra EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene i Norge, i at PST hadde overvåket ham ulovlig. 

– EOS-utvalget fikk en klage fra Bhatti som vi behandlet i samsvar med EOS-kontrolloven. Vi gjorde undersøkelser og fant grunn til å gi PST kritikk i denne klagesaken, sier leder for EOS-utvalget, Astri Aas-Hansen, til NRK.

Bhatti klagde inn PST fordi han mente de gjennomførte en rekke overvåkingstiltak mot ham, som blant annet skal ha vært romavlytting, kommunikasjonskontroll og dataavlesning.

Klagen er datert i mai 2019.

Aas-Hansen sier til NRK at Bhatti selv fikk beskjed om at PST hadde fått kritikk i februar 2022.

– Da fikk klageren bare opplyst at utvalget hadde avdekket forhold som ga grunn til kritikk av PST, og at disse forholdene var opphørt. Hva kritikken bestod i, har vi av graderingshensyn ikke mulighet til å gå inn på, sier Aas-Hansen.

Knusende rapport: Masseskytingen i Oslo kunne vært forhindret

I dag slo evalueringsutvalget etter skytingen 25. juni fast at det er «mulig at angrepet kunne ha blitt avverget dersom PST hadde opprettholdt sitt tidligere fokus» mot islamisten Arfan Bhatti.

– PST hadde tonet ned sitt tidligere fokus på Bhatti. Dersom PST hadde opprettholdt sitt tidligere fokus på Bhatti, er det etter utvalgets vurdering mulig at angrepet kunne vært forhindret, dersom det viser seg at Bhatti står bak, sa utvalgsleder Pia Therese Jansen da rapporten ble lagt frem torsdag.

Utvalget peker på at Bhatti flere ganger har «demonstrert at han har hatt en intensjon om å begå terror i Norge, noe som også er offentlig kjent».

PST hadde ikke prioritert Bhatti, selv om han er regnet som helt sentral i det ekstreme islamistmiljøet i Norge.

PST fanget ikke en gang opp at Bhatti hadde lagt ut et brennende regnbueflagg og sitater som rettferdiggjør drap på homofile 11 dager før terrorangrepet.

Kjøp bøker fra Document!