En artikkel om vold på fotballbanen har ført til kritikk fra Oslo kommune mot Documents redaksjonelle linje. Kommunikasjonsdirektør Randi Hagen Eriksrud i Oslos utdanningsetat er kritisk til avisens presseetiske vurderinger.

Bakgrunnen for Eriksruds engasjement er artikkelen Grov vold under fotballkamp: – Sparket mot hodet til spiller som lå nede, som Document publiserte 25. mai.

Flere spillere ble slått og sparket mens de lå på bakken under en fotballkamp i aldersklassen 16 år på Haugerud i Oslo 22. mai. Laglederen mente at angrepet var planlagt.

– Det som var verst, var sparkene mot hodet til han som lå nede. Det var ikke sånn at de tuppa litt, de tok løpefart og klinte til hodet som om det var en fotball, sa laglederen.

– Ikke tilstrekkelig anonymisert

Dagen etter at artikkelen var publisert sendte kommunikasjonsdirektør Eriksrud meg følgende per e-post:

Vi har sett oppslaget deres om grov vold under fotballkamp, og har fått reaksjoner på at de mindreårige som omtales i saken ikke er tilstrekkelig anonymisert. Hvilke vurderinger har dere gjort opp mot Vær varsom-plakaten som sier at «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.» (4.8).

Viser også til 4.7 som sier at «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.»

Randi Hagen Eriksrud
Kommunikasjonsdirektør
Osloskolen

Jeg svarte kommunikasjonsdirektøren:

Jeg kan ikke se at Osloskolen har noen som helst legitim interesse i denne saken. Min artikkel omhandler vold som skjedde under en fotballkamp. Det er ingenting ved saken som tyder på noen som helst tilknytning til skoleverket.

Dermed blir spørsmålet: Hva er årsaken til at utdanningsetaten engasjerer seg i saken?

Det var muligens et vanskelig spørsmål, i hvert fall tok det fem dager før jeg fikk svar:

Bakgrunnen er at saken involverer elever i Osloskolen, og at dette dermed kan påvirke elever i skolemiljøet.

Jeg syntes svaret var lite dekkende, og kvitterte ved å stille flere spørsmål til direktøren:

Det er veldig mange forhold som «kan påvirke elever i skolemiljøet», for eksempel avisartikler, annonsekampanjer, utspill fra politikere, karikaturtegninger, ryktespredning i sosiale medier, debattartikler etc.

Er det utdanningsetaten i Oslo sin oppgave å tilskrive alle aktører som «påvirker elever i skolemiljøet» for å irettesette dem? Eller er dette noe som forbeholdes Document?

Dersom svaret på det siste spørsmålet er nei, ber jeg deg dokumentere hvilke andre medier/personer som har blitt utsatt for lignende av Oslos utdanningsetat.

Spørsmålene ble sendt 2. juni. Siden kommunikasjonsdirektøren har vist at hun trenger romslig med tid for å klare å besvare forholdsvis enkle spørsmål, ville jeg gi henne god tid.

Etter nesten én uke venter jeg fremdeles på svar.

Bekymringen: Voldsutøvernes personvern

Historien om fotballkampen som endte som slåsskamp, vakte oppsikt og et sterkt engasjement blant folk. Selv om det slett ikke er første gang vi hører om noe lignende.

Eriksruds resonnement synes å gå slik: Siden de som slo og sparket løs på motspillerne, (høyst trolig) er elever i Osloskolen, angår saken utdanningsetaten. Skjønt, det er jo ikke selve saken – vold på fotballbanen – som opptar kommunikasjonsdirektøren. Det hun er bekymret for, er de involverte voldsutøvernes personvern.

Eriksrud er opptatt av at de er «barn» og at de ikke må identifiseres. Hun overser behendig at Document ikke har identifisert voldsutøverne, hverken med navn eller bilde. Vi har identifisert kampen, at den stod mellom Bækkelaget og Haugerud. Oslofolk skjønner straks tegningen: Bækkelaget er fra en «hvit» enklave i Oslo øst, Haugerud er fra Groruddalen. Det var spillerne fra Bækkelaget som ble utsatt for slag og spark.

Uønsket informasjon

Og her er vi ved sakens kjerne: Dette er uønsket informasjon. Den passer ikke med glansbildet av det flerkulturelle fellesskapet, dette glansbildet som for enhver pris må holdes blankt og uplettet.

Var det dette som var kommunikasjonsdirektørens anliggende?

Spørsmålet gjenstår: Er det Oslos utdanningsetats oppgave å drive mediekritikk? Kritikk av en artikkel om en kamp som ikke hadde den fjerneste forbindelse til skoleverket?

Vil man være riktig impertinent, kunne man spørre om ikke utdanningsetaten har mer enn nok med å håndtere den volden som skjer i skolen, mot både elever og lærere.

26 volds- og trusselhendelser hver dag

Det ble rapportert 4964 volds- og trusselhendelser i Osloskolen i fjor. Nesten 5000. 26 hendelser hver skoledag.

Da tallene ble lagt frem i mars, etterlyste hovedverneombud Dag Martin Vikheim i Utdanningsetaten i Oslo et bedre system for å melde avvik. Han mente mørketallene var store.

– Per i dag har ikke Osloskolen et avvikssystem eller kvalitetssystem der vold og trusler fra elever rettet mot ansatte kan meldes inn på en enkel, transparent og enhetlig måte. Så vi har grunn til å tro at det er store mørketall her, sa Vikheim til Utdanningsnytt.

Det er altså ting som tyder på at utdanningsetaten har hendene fulle med den volden som skjer i skolen. Desto mer påfallende blir det at man velger å bruke tid og energi på å kritisere medier som fokuserer på volden på fotballbanen.

Uhørt

Er dette virkelig Oslos utdanningsetats mandat? Er dette en del av etatens oppdrag?

Jeg stiller spørsmålet nok en gang: Hva er årsaken til at Oslos utdanningsetat engasjerer seg i dette?

Hva er det som motiverer en kommunal etat til å prøve å påvirke redaksjonelle vurderinger i en avis – om en sak etaten ikke har det fjerneste ansvar for?

Kommunikasjonsdirektør Eriksrud blander seg inn i en sak hennes etat ikke har noen som helst legitime interesser i.

Det er upassende, uryddig og ærlig talt uhørt. Gjennom mine over 30 år i norsk presse har jeg aldri opplevd maken.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!