Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og landbruksminister Sandra Borch (Sp) har mottatt en serie kritiske spørsmål fra kontrollkomiteen på Stortinget om statens kjøp av Meraker Brug for 2,65 milliarder kroner.

Nå krever kontrollkomiteen svar på en rekke spørsmål, som er sendt til Borch og Vedum.

– Dette er et ekstraordinært stort kjøp av staten, som fra Stortingets side ble hastebehandlet på grensen til det uforsvarlige, sier kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H) til Dagens Næringsliv.

Mange reagerte da landbruksminister Borch og statsminister Støre i fjor høst annonserte kjøpet av en av landets største eiendommer i privat eie, Meraker Brug, øst for Trondheim.

Det var særlig den svært høye kjøpesummen på 2,65 milliarder som skapte reaksjoner. Dette er cirka én milliard over verdianslag, både fra DN og fra myndighetenes egne eksterne rådgiver Pareto.

Selv Kjell Inge Røkke, som har jaktet på Meraker Brug i årevis, måtte gi opp da hans bud på 1,8 milliarder kroner ble overkjørt av staten.

Argumentet til Vedum i høst var at staten måtte kjøpe Meraker Brug for å sikra at eiendommen forble i norske hender, men Røkke er da åpenbart norsk.

Han hevdet også at skogsdriften ville gi avkastning til statskassa.

– En ting er de ressursene man ser på Meraker Brug i dag, en annen ting er ressurser som kan dukke opp om noen år. Våre rådgivere mener at dette er en klok forretningsmessig investering, nettopp fordi det er eiendom, sier han.

Dette til tross for at statens egne eksterne rådgiver Pareto kom med en verdivurdering rundt én milliard kroner under kjøpesummen.

Vedum om Listhaugs Meraker Brug-kritikk: – Historieløst

Stortinget har etterlyst sentrale opplysninger om hvordan avtalen kom i stand.

– Kjøpet ble langt på vei behandlet i blinde fra Stortingets side, sier Frølich.

Borch har blant annet fått følgende spørsmål:

• Betyr dette at Statskog kjøpte Meraker Brug til høyere pris enn det foretaket selv mente var forretningsmessig rett pris – og var dette i så fall begrunnet med andre hensyn enn markedsmessig avkastning?
• Hvorfor ble ikke Stortinget informert om at kjøpesummen oversteg Statskogs og Paretos anslag, da det behandlet en proposisjon om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog?
• Hvorfor økte Statskogs verdsettelse av eiendommen kraftig mellom et styremøte på sensommeren i fjor, og til et annet styremøte i slutten av september – rundt tre uker før handelen ble annonsert?
• Og hva var det juridiske og økonomiske grunnlaget for at kjøpet ble budsjettert som en lånetransaksjon, gitt at prisen oversteg verdiberegningen?

Samtidig har Vedum fått spørsmål om budsjetteringen av kjøpet  som en lånetransaksjon «under streken».

Komiteen påpeker at et vilkår for å kunne gjøre dette, er «en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen».

– Det er helt klart at prisen som er oppnådd, den er ikke mulig å forsvare fra et rent avkastningsmål. Prisen er for høy til å kunne tjene de pengene inn igjen, sa Jon-Aksel Torgersen, som inntil 2020 var styremedlem i Meraker Brug gjennom 20 år, til DN i november i fjor.

Landbruksmegler Ketil Koppang og en kollega verdivurderte Meraker Brug i 2019, og verdivurderingen den gangen var 1,4 milliarder kroner.

– Det er ikke mye som har forandret seg siden da, sier Koppang til DN.

Han sier at selgerne lo hele veien til banken for den vanvittige prisen de fikk.

– Prisen er helt hinsides. Ikke kom og fortell meg at staten skal hente dette inn på å leie ut jakt og fiskekvoter, sier han.

De to statsrådene er gitt en ukes frist på å sende sine svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!