I oktober 2022 sikret Xi Jinping seg presidentjobben for livstid. I sin tale oppfordret han unge kinesere til å gripe de historiske mulighetene som lå foran dem. Men det finnes alt for få jobber for unge kinesere.

På det tidspunktet var ledigheten 18 prosent for alderen 16-24 år. Nå har ledigheten passert 20 prosent, og forventes å stige i løpet av sommeren, skriver Wall Street Journal.

Blant annet vil rekordhøye 11 millioner unge kinesere fullføre sin høyere utdanning i år, og alle disse skal forsøke å skaffe seg jobb i et dårlig arbeidsmarked. De vil trolig slite kraftig med å sikre seg gode tilbud, på en lignende måte som amerikanske arbeidere opplevde under finanskrisen i 2008.

Kina i dag og USA i 2008-09 er selvsagt to ulike steder, men det finnes noen likheter. Blant annet de store problemene i eiendomsmarkedet.

China, like the postcrisis U.S., is dealing with a real-estate bust that will probably depress economic growth and household wealth for years.

Kinesiske myndigheter forsøker å bekjempe den stigende gjelden ved å stimulere økonomien på en forsvarlig måte. Dette kan holde gjeldsnivået nede, men det vil også ha en negativ effekt på den økonomiske veksten.

Mens resten av verden opplever økende inflasjon så stiger prisene i Kina minimalt, og innen deler av produksjonssektoren faller faktisk prisene. Etterspørselen er for svak til at selskapene mangler vilje til å investere og vokse.

Den offisielle statistikken kan undervurdere hvor mye unge kinesere sliter på arbeidsplassen. En undersøkelse våren 2023 fra jobbsøker-plattformen Zhapoin fant at bare 50 prosent av nyutdannede studenter hadde fått jobbtilbud sent på våren i 2022 og 2023. Tilsvarende tall var 63 prosent i 2021 og 75 prosent i 2018.

Særlig IT- og internetsektorene sliter, akkurat de jobbene som er mest ettertraktet av de unge kineserne. Denne industrien ble hardt rammet av nye reguleringer i 2021 og 2022, noe som førte til at store selskaper som Alibaba, Tencent og Didi reduserte arbeidsstokken betydelig.

Tjenestesektoren ble hardt rammet av Kinas drakoniske tiltak under covid-19, og nesten 13 millioner jobber forsvant i 2022, noe som også i stor grad rammer de unge.

Det enorme antallet kinesere som tar høyere utdanning skyldes delvis at de presses inn i universitetene siden det ikke finnes tilgjengelige jobber. Men dette utsetter bare problemet, samtidig som studiegjelden for mange av disse gjør situasjonen enda verre å håndtere.

Kina ender opp med en enorm mengde høyt utdannede unge mennesker, uten tilstrekkelig antall jobber å tilby dem.

Situasjonen ser ut til å bli verre: I disse dager tar et rekordhøyt antall kinesere avgjørende avgangseksamen, som fungerer som opptaksprøver til universitetene. De såkalte «gaokao»-eksamenene regnes som verdens tøffeste. 13 millioner elever prøves i kinesisk, engelsk, matematikk og andre valgfrie emner, og prøvene kan vare i fire dager.

Dette er en oppskrift på skuffelse. Kinas arbeidsmarked, også for de unge, vil forbedre seg, men det går for sakte, særlig siden myndighetene ikke viser noen vilje til å stimulere boligsektoren, som er en viktig årsak til den økonomiske tilbakegangen, slik den har vært flere ganger de siste 20 årene.

Det er noen lyspunkter, som den vellykkede satsningen på elbiler, som vokser raskt.

Men i mellomtiden er millioner av unge, rastløse kinesere uten arbeid, og sliter med å finne jobber som tilfredsstiller utdanningsnivået. Svært mange av disse har gjennomført universitetet med toppkarakterer, og kinesiske studenter regnes som verdens beste.

Dette kan skape både politiske og økonomiske utfordringer for verdens nest størst økonomi.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her! Vi får med Alf. R. Jacobsen på videolenke.