Utsikt til sjøsiden av gamlebyen i Cubas hovedstad Havana. Foto: Gabriel Rodríguez / cc by-sa 2.0 / Wikimedia Commons.

Kina og Cuba har inngått en hemmelig avtale som mot rikelig betaling lar kineserne etablere en base for elektronisk etterretning mot USA på den karibiske øya, avslører Wall Street Journal.

Ifølge amerikanske etterretningsfolk med kjennskap til saken, handler det om en ny og oppsiktsvekkende geopolitisk utfordring fra Beijings side mot USA, skriver den amerikanske avisen.

En slik base vil kunne snappe opp viktig militær kommunikasjon i USA:

An eavesdropping facility in Cuba, roughly 100 miles from Florida, would allow Chinese intelligence services to scoop up electronic communications throughout the southeastern U.S., where many military bases are located, and monitor U.S. ship traffic.

A Chinese base with advanced military and intelligence capabilities in the U.S.’s backyard could be an unprecedented new threat.

Ifølge Wall Street Journals kilder har Kina gått med på å betale Cuba flere milliarder dollar for adgangen til å bygge en slik etterretningsbase på øya.

Amerikanske sikkerhetsmyndigheter vil ikke si noe offisielt om selve avsløringen, men kommenterer at de er oppmerksomme på Kinas bestrebelser på å skaffe seg militær infrastruktur verden over.

U.S. officials described the intelligence on the planned Cuba site, apparently gathered in recent weeks, as convincing. They said the base would enable China to conduct signals intelligence, known in the espionage world as sigint, which could include the monitoring of a range of communications, including emails, phone calls and satellite transmissions.

Landene bak den hemmelige avtalen er mindre meddelsomme:

The Chinese Embassy in Washington had no comment. Cuba’s Embassy didn’t respond to a request for comment.

Avsløringen er allerede blitt en politisk sak i Washington:

“Joe Biden needs to wake up to the real Chinese threats on our doorstep,” Nikki Haley, a former South Carolina governor and United Nations ambassador and current Republican presidential candidate, wrote on Twitter.

De kinesiske planene kan ikke unngå å bringe tankene hen på Cuba-krisen i 1962, da Sovjetunionen planla å utplassere atomraketter på øya, og verden i flere dager fryktet atomkrig, innen de to supermaktene deeskalerte situasjonen.

Erfaringen fra den gangen reiser spørsmål om hvordan denne nye saken vil bli håndtert mellom USA og Kina. En hypotese er at Beijing vil si at det handler om en takk for sist.

Beijing is likely to argue that the base in Cuba is justified because of U.S. military and intelligence activities close to China, analysts said. U.S. military aircraft fly over the South China Sea, engaging in electronic surveillance. The U.S. sells arms to Taiwan, which China considers a renegade province, deploys a small number of troops there to train its military, and sails Navy ships through the Taiwan Strait.

Valget av Cuba er uansett bevisst provoserende, fastslår Craig Singleton, et fremtredende medlem av den Washington-baserte sikkerhetspolitiske tenketanken Foundation for Defense of Democracies.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!