Erkjennelse er en akkumulativ prosess. Den skjer ikke progressivt, dvs ved at du stiger opp, trinn for trinn, store eller små. Den skjer ved at ny informasjon kaster et lys bakover, den er retroaktiv. Du ser og forstår det du har akkumulert tidligere i et nytt lys.

Glenn Greenwald var den journalisten Edward Snowden kontaktet for å bringe the Snowden files til verdens kjennskap. Han har nå en kanal på rumble han kaller system update. Greenwald er ekspert på etterretning og hva de er i stand til å gjøre.

Han hadde mandag et spesialprogram med Edward Snowden og Laura Poitras. Det var på dagen, 6. juni, ti år siden de møttes i Hongkong hvor Snowden fortalte om NSAs spionprogrammer.

Jeg gikk i skogen med hundene. Laura Poitras har pirret min nysgjerrighet lenge. Jeg pleier alltid ta frem telefonen for å se på folks ansikter. Hvordan folk ser ut er viktig. Det forteller mye. Poitras var spesiell. Det var øynene. Samme øyne som Cathrine Engelbrecht i Truethevote.org. De nevner filmen hun lagde, Citizenfour. Poitras begynte filmingen allerede da de møttes på hotellrommet i Hongkong.

Den ligger åpen på youtube. Den filmen forteller deg hva som har skjedd i mellomtiden. Systemet er blitt mye sterkere.

Hvis du lurer på hvorfor ting løper som de gjør og ser ut til å gå på skinner, så ligger noe av svaret her: Alle som arbeider innenfor samfunnets institusjoner vet at systemet finnes og er nærmest allmektig. De innretter seg, de tilpasser seg, de vet at opposisjon er nytteløst.

Poitras var blitt kontaktet av kilder på innsiden som kunne fortelle at alt det administrasjonen sier utad, at de ikke overvåker, at de ikke har fullmakter, og mangler policy, bare er «gaslighting», tåkelegging.

Grunnlaget for masseovervåking ble lagt etter 9/11. En uke etter angrepene ble programmene og fullmaktene vedtatt. De ble fornyet med jevne mellomrom. Kongressen var informert. Måten man gjør det på er å ta lederne som gisler. En Nancy Pelosi sørger for at eventuelle «utbrudd» ikke blir vellykket. Politikken blir redusert til en stollek.

Laura Poitras hadde laget film om Guantanamo og Abu Ghraib. Hun var på systemets radar. Det var derfor Snowden valgte henne. Hun hadde vist motstandskraft og stayerevne. Hver gang hun krysset en grense ble hun ransaket. Hun tok med seg opptakene til Berlin.

Det er ikke lenge siden det hele begynte: I 2012 filmet hun byggingen av verdens største lagringsplass for elektroniske data: NSAs lagerhaller i Utah, inne i fjellet. Før var det atomsiloer som var viktigst. Nå er det kommunikasjonssystemer.

Den som ser klippet fra rettssaken noen borgere i California anla i 2006 fordi de som brukere av AT&T hadde fått deres kommunikasjon overvåket/lagret/filtrert, kan trekke noen linjer: Advokaten fra justisdepartementet sier at saken bør avvises, den har ingen standing. Det er argumentet forsvarerne bruker når de ikke vil ha en sak realitetsbehandlet. Advokaten sier at «problemet» bedre kan løses i den eksekutive sektor eller den lovgivende. Det er der den hører hjemme. En eldre dommer bryter inn: -Mener du at domstolene er overflødige? Nei, advokaten mener ikke det, det er noen få saker hvor domstolsbehandling er på sin plass.

Saken telekombrukerne hadde anlagt i 2006 løper fortsatt. Den føderale regjering trenerer i uendelighet.

Argumentet om at klageren ikke hadde «standing» var det samme som ble brukt til å avvise alle klagene på valget i 2020. Flere hundre. En av de mest effektive var riksadvokaten i Texas, Ken Paxton. Han fikk med seg 17 delstater og brakte valget inn for høyesterett, som avviste saken. Paxton blir nå stilt for riksrett i Texas. Demokrater og Republikanere stemte for å suspendere ham. Men velgerne tror ikke noe på anklagene. De har gjenvalgt ham to ganger.

Demokratiet er fortsatt et problem. Hva gjør man med gjenstridige borgere?

Man eliminerer de som går foran, de som opplyser feltet så borgerne ser råttenskapen. En av dem er Tucker Carlson. Han beviste over flere år at han var en sannhetstaler. Det kunne ikke systemet tåle. Det var ikke en bestemt sak som felte Tucker. Det var at han viste igjen og igjen at han var på leting etter sannhet og når han fant den, delte han den med millioner. Det kunne ikke systemet ha. Det ble for farlig.

Tucker var en løs kanon. Uberegnelig og upålitelig for et system som har «snudd» mediene til å bli passive og aktive medløpere.

Et enormt skifte har skjedd i USA. Avisen som trykket Pentagon-papirene er i dag talerør for og aktiv operatør for Den dype staten. The New York Times senker seg så lavt at de publiserer Tuckers egne meldinger etter 6. januar. De har fått dem fra Fox News selvsagt som har belt Dominion over 700 millioner dollar og deretter sparket Tucker.

Tucker Carlson’s Text to a Producer

Tucker Carlson January 7, 2021 — 04:18:04 PM UTC

A couple of weeks ago, I was watching video of people fighting on the street in Washington. A group of Trump guys surrounded an Antifa kid and started pounding the living shit out of him. It was three against one, at least. Jumping a guy like that is dishonorable obviously. It’s not how white men fight. Yet suddenly I found myself rooting for the mob against the man, hoping they’d hit him harder, kill him. I really wanted them to hurt the kid. I could taste it. Then somewhere deep in my brain, an alarm went off: this isn’t good for me. I’m becoming something I don’t want to be. The Antifa creep is a human being. Much as I despise what he says and does, much as I’m sure I’d hate him personally if I knew him, I shouldn’t gloat over his suffering. I should be bothered by it. I should remember that somewhere somebody probably loves this kid, and would be crushed if he was killed. If I don’t care about those things, if I reduce people to their politics, how am I better than he is?

For alle normale mennesker er dette tegn på at Tucker er et menneske som er åpen og ærlig og har samvittighet. Men for New York Times var ærligheten noe de kunne bruke mot ham.

Jacob Applebaum snakker til medlemmer av Occupy Wallstreet-bevegelsen og spør hvor mange som har fått sine øyne scannet. Applebaum er en kjent hacker og dataaktivist på venstresiden.

Wikipedia har gått fra å være kreativ og informativ til å bli rigid og politisk korrekt. Artikkelen om Jacob Applebaum forteller om et menneske som hadde alle odds mot seg som barn, men som hadde ressurser i voksen alder. -Internett reddet meg.

Men mesteparten av artikkelen er om at han ble anklaget for seksuelle overgrep og derfor kastet ut av Tor-prosjektet. Helt nederst står det:

On 11 August 2016, the German weekly Die Zeit published a lengthy investigation into the rape charges, including interviews with three people present at the scene of the alleged rape. None of these witnesses corroborated the claims made by the anonymous victim. The article also reports that a second falsely identified victim had demanded that her story be removed from the anonymous website.^[27]

A change in attitude in the information security community towards calling out known abusers and believing reports of sexual misconduct was partially credited to Appelbaum’s precedent.^[5]

Er det tilfeldig at også Julian Assange ble anklaget for voldtekt av to svenske jenter?

Alle menneskelige svakheter vil bli brukt mot deg. De fleste har noen. Eller de koker sammen noe.

Applebaum forteller Occupy Wallstreet-folket om hva som skjer når de kobler metrokortet sitt til kredittkortet. Det er enkelt og smart, men det fører til at overvåkerne kan følge alt du gjør. De samler metadata om deg og det ligger der til evig tid.

Aktivistene ser motfalne ut. En motstander som vil vite alt om deg og oppbevarer det til evig tid. Det er hva KGB hadde som motto: Oppbevares til evig tid.

Nå kan de det.

Ved påsketider gikk utvidelsen av politiregisterloven gjennom i Stortinget. Teletilbydere er nå pålagt å installere filtre som fanger opp all datatrafikk inn og ut av Norge.

Loven presenteres av en justisminister i smarte rosa og blå drakter som vet hun ser godt ut. Hun har ingen betenkeligheter. Det har heller ikke representantene i Stortingspartiet.

Det er som om Edward Snowden og Julian Assange aldri har levd.

Men det har de. De er mennesker av kjøtt og blod.

Assange råtner i Belmarsh-fengslet fordi britene ikke tør utfordre amerikanerne.

Snowden måtte flykte til Russland, det eneste landet han kunne flykte til. Amerikanerne tvang et fly med Bolivias Eva Morales til å lande. Snowden ville opprinnelig til Ekvador.

Friheten er blitt en sjelden vare. I Vesten. Dette er den store forvandlingen som har skjedd og paradoksalt nok etter det største terrorangrepet i historien.

Men utsjaltingen av friheten hadde vært underveis lenge. 9/11 tippet utviklingen, og gjorde at den skjøt fart. Noen hadde forberedt seg.

Med frihet mener vi retten til å være anonym, retten til å bevege seg uten å bli overvåket. Retten til å snakke med noen uten å bli kontrollert. Grunnleggende ting.

Det er dette de har tatt fra oss.

Du svarer kanskje at du gjør alle disse tingene: Snakker, skriver, reiser. Uten at noen blander seg inn.

Men da velger du å se bort fra at noen hele tiden vet og følger med på hva du gjør. Når du minst venter det kan du bli møtt med av noe du sa eller gjorde, noen du møtte.

En bekjent søkte jobb på Gardermoen, OSL og hadde noe forelegg fra sin ungdom på rullebladet. Småting som slettes etter en tid. Men de kom opp. Han fikk vite at ting aldri slettes. De legges bare «dypere», men kan hentes frem av folk med fullmakter.

De som sitter på denne makten og har tilgang til «alt» er våre nye herskere. De foretrekker at du ikke vet, og ikke forstår.

Derfor vil de eliminere folk som Snowden, Assange, Tucker.

De vet at de fleste ikke orker å vite.