Vi som velger å tenke selvstendig, får ofte slengt merkelapper etter oss av den gruppetenkende klassen. Uttrykk som «homofob», «transfob», «faktafornekter», «konspirasjonsteoretiker» og, ikke minst, «klimafornekter». Det blir for tungt for dem å si «fornektere av teorien om at menneskers aktivitet er hovedårsaken til klimaendringer». Da er det lettere å kalle oss mennesker som benekter klimaets eksistens, selv om det er intellektuelt uærlig. Jeg vil slå tilbake og kalle disse menneskene «epistemofobe», dvs. det å besitte en irrasjonell frykt for kunnskap. Hvorfor påstår jeg dette? Jo, fordi hvis vi prøver å gjendrive deres påstander med fakta, nekter de å anerkjenne kunnskapen. Det kunne hende at de måtte revidere sitt syn på hvordan de skal frelse verden.

Jeg vil ta et eksempel med et tema som er i vinden for tiden (pun intended): Vindkraft. Våre kjære ledere, fra Barth Eide via Støre og Solberg til EU-ledelsen og USAs president, forteller oss at fornybar energi, da i særdeleshet vindkraft, er veien til Nirvana og evig lykke. Men hva er realismen i dette?

Jeg er ingen klimaforsker, og dette innlegget skal ikke debattere vitenskapen™ omkring global oppvarming, men redegjøre for utfordringene rundt praktiske forhold ved innføring av vindkraft. Eksempelet er muligens tatt helt ut i det ekstreme, men man sitter ofte igjen med inntrykket av at det er i den retning våre folkevalgte ønsker å gå.

Jeg har tatt utgangspunkt i USA, da det er relativt enkelt å finne relevante data for denne nasjonen. Landets årlige energiforbruk er ca. 28.500 TWh[1]. Av dette utgjør fornybar energi (vind, sol, vannkraft, biomasse etc.) ca. 12,5 %, eller 3564 TWh. Hvis man bestemmer seg for å elektrifisere absolutt alt energiforbruket – dvs. erstatte olje, kull, atomkraftverk og gass – og bruke vindturbiner for å oppnå dette, støter vi på noen interessante tall.

En vanlig industriell vindturbin har en teoretisk kapasitet på 2,5 MW, og jeg tar dette som utgangspunkt. Under optimale forhold, hvis vinden blåser konstant, vil de av forskjellige årsaker (mest friksjon) fortsatt ikke ha mer enn ca. 25 % virkningsgrad. For enkelhets skyld skal jeg likevel være snill og late som om vinden blåser konstant.

En 2,5 MW vindturbin vil da produsere 5475 MWh per år[2]. Hvis USA skulle erstatte sitt «fossile» energibehov med slike turbiner, måtte de bygge ca. 4,6 millioner vindturbiner. Mange politikere setter som ambisjon at vi skal ha gått over til fornybart innen 2035. Hvis utbyggingen skal skje over ti år, vil man måtte sette opp 460.000 turbiner i året, eller 8800 per uke – mer enn 1200 per dag. Det er ambisiøst, for å si det pent.

Det kreves store ressurser for å bygge vindturbiner. En landbasert turbin med 2,3 MW kapasitet krever eksempelvis 301 tonn stål og 2000 tonn sement[3]. Basert på en utbyggingstakt på 460.000 turbiner i året, vil det kreve 137,5 millioner tonn stål og 940 millioner tonn sement. Den årlige produksjonen av stål og sement i USA er hhv. 83 milloner og 82,6 milloner tonn. Det er bare nok til å dekke byggingen av 41.000 turbiner per år, og da har man beslaglagt all produksjonskapasitet av sement. I tillegg kommer alt annet materiale, som karbonfiber, jern, kobber, krom, aluminium etc. Sjøbaserte turbiner krever enda mer masse for å produsere samme mengde strøm.

Allerede her begynner vi å innse at å satse på vindturbiner som energikilde kan bli utfordrende. Men det stopper ikke der. Vindturbiner krever landareal. En 2,2MW turbin krever i snitt 220 mål land[4]. Dette betyr 4,5 turbiner per kvadratkilometer. Det totale behovet på 4,6 milloner turbiner vil da utløse et arealbehov på 20,7 millioner kvadratkilometer. Arealet til alle USAs femti stater er ca. 9,8 millioner kvadratkilometer. Man må altså dekke USA to ganger med vindturbiner for å få regnestykket til å gå i hop. Åpenbart må man tenke andre tanker for å dekke energibehovet. Det skal i sannhetens erkjennelse sies at amerikanere er blant dem som bruker mest energi per innbygger, så tallene ville nok forholdsvis sett annerledes ut for Norge. Men siden Støre har lovet det energihungrige EU norsk vindkraft, blir det kanskje sammenlignbart allikevel.

Jeg skrev innledningsvis at jeg ikke er klimaforsker og ikke hadde til hensikt å debattere vitenskapen™ rundt dette, men jeg kan ikke dy meg for å henvise til en publikasjon fra Harvard-universitetet i USA. Denne studien påstår at vindturbiners påvirkning på meteorologien i form av endrede luftstrømmer, faktisk påvirker klimaet negativt. Rotorene skaper turbulens, som blander varm og kald luft i de forskjellige lagene og forstyrrer naturens balanse. Spesielt om natten, hvor effekten kan bli så stor som 1,5 ⁰C økning i temperatur[5]. Studien sier videre at siden det vil ta lang tid å fase ut tradisjonell energiproduksjon, vil det ta ca. 100 år før turbinenes negative effekt oppveies av reduksjon i karbon (ikke karbondioksid?) i atmosfæren.

Om studien er riktig, kan sikkert diskuteres. Men det er et interessant innspill som balanserer oppfatningen av vindturbiners påståtte fortreffelighet. På toppen av det hele er studien basert på at vindturbiner kun erstatter dagens produksjon av elektrisitet, ikke at vi elektrifiserer absolutt alt ved hjelp av vindturbiner. Tenk på hvilken effekt en total elektrifisering hadde fått på klimaet …

Det er ikke avansert matematikk som ligger bak min fremstilling. En ungdomsskoleelev vil kunne ha regnet det ut. Så hvorfor har ikke våre politikere og departementer forstått det? Er det fordi de mangler elementær kunnskap, eller lider de av kunnskapsvegring?

Til slutt vil jeg erkjenne at også jeg kan ha regnet feil eller basert mine tall på feil forutsetninger. I søken etter kilder fant jeg flere ganger henvisninger til at tidligere regnestykker i studier om vindturbiner var veldig feil – les: overoptimistiske. Jeg vil i tilfelle ikke være den første til å bomme på matematikken. Så vitenskapen™ er tydeligvis ikke «ferdig snakka». Selv om man aksepterer premisset om global oppvarming gitt av IPCC, politikere og hovedstrømsmedier, vil realiteten fort fortelle oss at den dogmatiske troen på vindkraft er en utopi.

[1] https://www.eia.gov/energyexplained/us-energy-facts/

[2] https://sciencing.com/much-power-wind-turbine-generate-6917667.html

[3] https://www.freeingenergy.com/math/wind-turbine-weight-pound-mwh-gwh-m148/

[4] https://www.semprius.com/how-much-space-does-a-wind-turbine-need/

[5] https://seas.harvard.edu/news/2018/10/large-scale-wind-power-would-require-more-land-and-cause-more-environmental-impact

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.