Ifølge Miljødirektoratet vil det kutte 4,5 millioner tonn CO₂ fra nå til 2030 dersom nordmenn spiser maks 500 gram kjøtt i uken.
Det synes Senterpartiets Marit Arnstad er et dårlig klimatiltak.
– Jeg legger meg ikke opp i hva slags valg folk tar. Hvis klimakampen skal vinnes med moralisme overfor enkeltmennesker, kommer vi aldri til å vinne den, sier Arnstad til Klassekampen.
Forrige gang Miljødirektoratet anbefalte mindre kjøtt som klimatiltak, var i rapporten Klimakur 2030, som kom i 2020. Anbefalingen fikk kraftig motstand fra både landbruksnæringen og blant annet Senterpartiet.
– Poenget er hva slags landbruk Norge skal ha i årene framover. Jeg er av den oppfatning at det er en rekke ting norske bønder kan gjøre for å kutte utslipp, og at de er frampå i skoene på dette. Men tiltak som dette vil jo bety at de skal legge ned, sier Arnstad.
«Tiltaket om at nordmenn skal spise mindre kjøtt vil ha en rekke positive effekter, men også negative, og det vil også være svært krevende å innføre», skriver Miljødirektoratet i rapporten.
«Tiltaket er beregnet å føre til 4000 færre årsverk i norsk landbruk, eller 10.000 driftsenheter. Det vil også kunne redusere sysselsetting i matindustri og næringer som leverer tjenester til jordbruket», heter det videre.
Nordmenn må kutte ut fredags-tacoen for å hjelpe til med å nå klimamålene
Det vil ikke Sp og Arnstad gå med på.
– Det er jo en fjerdedel av driftsenhetene i norsk landbruk. Det er de delene som ligger i Nord-Norge eller Gudbrandsdalen, i fjellbygder, som har kyr på beite. Det er distriktslandbruket dette handler om. Jeg ønsker at vi skal ha et landbruk i hele landet, sier Arnstad.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener derimot at ambisjonen til norske politikere «absolutt» bør være å redusere kjøttforbruket ned til nivået i Miljødirektoratets tiltak.
– Forbruket av rødt kjøtt har økt med over 40 prosent siden 1990. Forbruket av hvitt kjøtt har økt med over 330 prosent siden samme årstall. Det sier noe om kreftene som er i sving her, og at dette ikke handler om folks livsstil, men er et politisk problem som må løses på systemnivå, sier Riise.
Hun mener det er politikerne i Norge som har skylden for at nordmenn spiser så mye kjøtt.
– Man later som det ikke er politisk styrt kjøttspising i Norge i dag, noe jeg mener det er. Vi pepres med reklame i alt fra kokeboka på barneskolen til nettsida Matprat, som er finansiert av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, over 90 prosent av subsidiene i landbruket går til kjøttproduksjon, og dagligvarekjedene får kutte prisen på kjøtt til langt under innkjøpspris for å lokke oss til å kjøpe mer kjøttvarer. Dette handler i aller høyeste grad om politikk, ikke om at nordmenn har blitt mer kjøttsultne, avslutter Riise.
Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her!