FNs verdens matvareprogram (WFP) advarer om økt fare for sult over store deler av verden etter ødeleggelsen av demningen.
– Den massive oversvømmelsen ødelegger nyplantet korn. Korn fra Ukraina er livreddende for rundt 345 millioner sultne mennesker rundt om i verden, sier lederen for WFPs Berlin-kontor, Martin Frick, til nyhetsbyrået DPA.
Daglig leder i AgriAnalyse, Christian Smedshaug, mener at ødeleggelsene på kort sikt får små konsekvenser for den globale matvareproduksjonen.
– Det er beregnet at Ukraina vil produsere mindre korn i år enn i fjor, da mye av deres produksjoner ble kompensert av gode avlinger i blant andre Russland, Australia og Nord-Europa. Foreløpig er det også relativt gode lagre globalt. Så det er ingen umiddelbar fare for dagens forsyningssituasjon, selv om årets globale hveteproduksjon blir lavere enn i fjor, sier Smedshaug i en kommentar til NTB.
Han understreker imidlertid at det på lengre sikt kan få alvorlige konsekvenser for produksjonen – ikke minst for planteoljer som solsikkeoljer og frukt og grønt – og trolig korn.
– Ødeleggelsene av store infrastrukturanlegg, som gassrørledningen Nord Stream og denne dammen, er blitt en del av konfliktbildet og krigshandlinger. Det skaper stor usikkerhet – og understreker viktigheten av gode globale og nasjonale matvarelagre og å bevare maksimal produksjonsevne i alle land, sier han.
Smedshaug understreker at verden i tillegg sliter med konsekvensene av klimaendringer, der både ekstreme nedbørsmengder og flom og tørke allerede skaper store problemer.
– Disse problemstillingene går rett inn i analysen til totalberedskapskommisjonen leder, Harald Sunde, som mandag denne uka overleverte kommisjonens rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Kommisjonen mener at regjeringen må rette større oppmerksomhet mot alvoret i risiko- og trusselbildet, og at rådene om egenberedskap må forsterkes.
Smedshaug peker på at utviklingen i Ukraina viser hvor sårbare store infrastrukturprosjekter er blitt rundt om i verden.
– Det er en rekke konflikter rundt vannressurser i verden. Etiopia, Sudan og Egypt er blant annet i konflikt om utbyggingen av det som blir Afrikas desidert største vannkraftverk, Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) som bygges i Den blå Nilen.
– Konfliktene og truslene mot – og ødeleggelsene av infrastrukturanlegg skaper ytterligere usikkerhet om vannforsyning og matsikkerhet i verden, fastslår Smedshaug.
Hva som forårsaket kollapsen natt til tirsdag, er ennå ikke fastslått. Ukraina og Russland anklager hverandre for å stå bak ødeleggelsene.
Ukraina mener ødeleggelsen kan forårsake store og varige ødeleggelser for landbruket i området. Endringene i vannstand og vannløp er alvorlige.
I første rekke ventes det oversvømmelser på drøyt 10.000 hektar med jordbruksland på den ukrainskkontrollerte nordlige bredden av Dnipro, ifølge det ukrainsk landbruksdepartementet. Verre er det at den ødelagte demningen også vil få store konsekvenser for vanningskanaler til jordbruket i store områder, skriver DPA.
– Den menneskeskapte katastrofen vil forstyrre vannforsyningen til 31 irrigasjonssystemer i Dnipropetrovsk, Kherson og Zaporizjzja-fylkene. Ødeleggelsen av Kakhovka-vannkraftverket vil føre til at landbruksområder i det sørlige Ukraina kan bli til ørken så tidlig som neste år, heter det i en uttalelse fra landbruksdepartementet.
Departementet mener at katastrofen ville kutte vannforsyningen til 31 vanningssystemer i de ukrainske regionene Dnipro, Kherson og Zaporizjzja. I 2021 – før den russiske invasjonen – leverte disse systemene vann til 584 000 hektar landområder som bøndene høstet rundt 4 millioner tonn korn og oljefrø fra.
Demningens ødeleggelse har ført til at 94 prosent av vanningssystemene i Kherson, 74 prosent av de i Zaporizjzja og 30 prosent av de i Dnipro-regionene nå er uten vann, heter det videre fra departementet, skriver Reuters.
I tillegg ventes ødeleggelsene å påvirke drikkevann og fiskeri i området.
