– Jeg er homofil, og jeg gir blanke i hva du måtte kalle meg, unntatt skeiv. Jeg og mange med meg definerer oss ikke som «skeive». At «Fri» og «Pride» står for mangfold og inkludering, stemmer kun dersom du er enig med dem.

Dette skriver Loke Aashamar i et debattinnlegg i Nettavisen.

Vi er mange LHB som overhodet ikke er enige i ideologien de forfekter. De av oss som er så tjukke i huet at vi ytrer det i tillegg, blir stemplet som transfober, nazister, hatere, høyreekstreme, kristenkonservative osv.

Nettopp slik er det, og jeg kjenner mange homofile og lesbiske som er enige, og nekter å bruke transaktivistenes begrep skeiv, som er en norsk utgave av queer, som betyr at man ikke tilhører en kategori.

Men en homofil er ikke skeiv. Han er en gutt/mann som erkjenner at han er gutt/mann. Så blir han forelsket i andre menn. Da er man ikke skeiv, men homofil.

Transaktivistene vil invadere barnehager og barneskoler for å skaffe nye medlemmer til den ikke-binære bevegelsen, etter min mening. Aashamar later til å være enig. Det finnes ikke noe inkluderende i at en minimal andel av befolkningen vil ekskludere alle som bare er normale.

Jeg er 100 prosent sikker på at majoriteten av dem som ønsker å frita barna sine fra Pride, ikke er hatere, og at de vil være mer inkluderende overfor meg og mine meningsfeller enn Fri og transaktivister er.

Et skriv rettet mot dem som vil ta barna ut av skoler og barnehager når trans-indoktrineringen pågår, skriver blant annet:

«(…) Å ha respekt for andre mennesker uansett hudfarge, religion eller legning, er viktig og noe som vi som foreldre også lærer våre barn, men det er forskjell mellom å lære å respektere og det å promotere, like, beundre og glorifisere.»

Å respektere er ikke det samme som å glorifisere. Hvorfor har noen få promille av befolkningen en hel måned hvor de hylles og feires, mens vi vanlige heterofile (eller ikke-skeive homser og lesber) må tåle at Pride-flagget heves på offentlige bygninger?

Foreningen Fri fremstår utad som en organisasjon som skal ivareta LHB-interesser, men er et propagandamaskineri for skeiv ideologi, og trans ideologi.

Transaktivister nøyer seg ikke med å definere seg selv, de vil også definere hva alle vi andre er. Selv forlanger de å bli omtalt som de selv ønsker, men bryr seg overhodet ikke om alle LHB som ikke ønsker å benevnes «skeiv» – det må vi bare finne oss i.

Toleransen til transaktivister er komplett ikke-eksisterende. Det er de som hater folk som ikke aksepterer deres sinnssyke oppfatning av virkeligheten. Det er de som ikke kan svare på helt enkle spørsmål som What Is a Woman?

Vi andre skal bare akseptere disse tyrannene.

Forløperen til Fri, LLH, kjempet for at homofile skulle ha de samme rettighetene som de heterofile. Men dette er oppnådd for lenge siden. Dermed har Pride utspilt sin rolle, mener Aashamar.

Vi var også opptatt av å få «elske dem man vil» – det er også stort sett akseptert. Å «elske dem man vil» begynner stygt å nærme seg «elske hvem de vil».

Å elske hvem de vil betyr ønske om å akseptere polygami og legitimere pedofili. Enkelte transaktivister argumenterer for at til og med voldtekt skal være legitimt.

Oppmerksomheten rundt Pride har eksplodert og tatt helt av.

Pride varte opprinnelig i en uke. Det skal arrangeres Pride i hver minste avkrok av landet. Greit nok, men arranger det samtidig overalt. Vi feirer jul i desember, og mange sier at de er lei av julen når den kommer, fordi maset begynner i oktober.

Derfor er de fleste møkk lei av hele Pride, mener Aashamar. Og blant dem som blir ofre for dette, er homofile og lesbiske som ikke er forvirret om sitt eget kjønn, men som tilfeldigvis forelsker seg i andre av det samme kjønn. LHB har altså utelukket noen bokstaver i det evigvarende utvidete bokstavlotteriet til LGBTQAIQWERTY+

De eneste som har skyld i at språket mot LHB har hardnet de siste årene, er Foreningen Fri – og Pride selv, med hjelp fra godhetsposører som Sarah Gaulin.

Gaulin var jeg for øvrig i en diskusjon med for noen dager siden. Men det er vanskelig å kommunisere med folk som tror at Pride handler om at alle skal få lov til å elske hvem de vil.

Svært få nekter på dette, så lenge det er innenfor loven og ikke handler om rene overgrep. Svært få er motstander av at de skal ha de samme rettighetene som alle andre. Men mange reagerer på den spesialbehandlingen som foregår.

Dessuten: Ligg unna barna våre, og finansier galskapen selv.

Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!