Et team av klimaforskere introduserte begrepet «planetariske grenser» for nesten 15 år siden, for å identifisere viktige systemer som sto i fare for å bli ustabile på grunn av menneskelig aktivitet.

De så på systemer som klima, biologisk mangfold og ferskvann for å fastslå grensene for det de kalte et «trygt operasjonsområde» for sivilisasjonen, skriver Bloomberg.

En større oppdatering, som i dag publiseres i tidsskriftet Nature, beskriver hvor mye naturen kan tåle før den vender seg mot oss. Syv av de åtte globale grensene har allerede blitt overskredet av mennesker, fastslår forfatterne.

Forskerne legger frem sitt nye arbeid i håp om at næringslivet og myndighetene vil utvikle verktøy for å tilpasse sin praksis til de vitenskapelig fastsatte grenseverdiene.

– Vi må rett og slett ha vitenskapsbaserte mål som går langt ut over klimaet for alle de planetariske grensene, for å få et stabilt og robust system og for å håndtere klimakrisen, sier professor Johan Rockstrom, direktør for Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland og medforfatter av det nye og originale arbeidet.

Den nye analysen inneholder også kriterier for «rettferdighet» for de mange millioner menneskene som er i faresonen i dag, for milliardene som kommer i fremtiden, og for verdens utallige arter og økosystemer.

For noen systemer, for eksempel klimaet, krever denne «rettferdighetsanalysen» strengere grenser enn geofysiske stabilitetsfaktorer alene ville gjort. Oppvarmingsgrensen på 1,5 °C som er nedfelt i Paris-avtalen, er for høy av humanitære hensyn, skriver forfatterne, og hevder samtidig at titalls millioner mennesker nå utsettes for farlig varme.

Verden har blitt 1,2 grader varmere siden industrialiseringen. Forskerne mener at innen 1,5 °C kan mer enn 200 millioner mennesker – hovedsakelig fattige, sårbare og marginaliserte samfunn – forvente å bli utsatt for en «hete uten sidestykke».

Målet er å redusere den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til under 1 °C, men siden det ikke er mulig på kort sikt, må de enkelte land selv håndtere konsekvensene. Og det betyr at «tilpasninger og kompensasjoner for å redusere skadefølsomhet og sårbarhet vil være nødvendig».

Faktisk.no feilinformerer om CO2 og klima

Forfatterne etterlyser internasjonal kompensasjon for fattige lands klimarelaterte «tap og skade», slik det ble enighet om under FNs klimaforhandlinger i fjor.

«Omfanget av innsatsen som kreves for å møte disse utfordringene, er uten sidestykke», hevder forskerne.

– Det kreves intet mindre enn en rettferdig global omstilling på tvers av alle ESB-er (earth system boundaries) for å sikre menneskelig velferd, skriver de. Energi, mat, byer og andre sektorer krever en omlegging av politikk, økonomi og teknologi. Det krever et sprang i vår forståelse av hvordan rettferdighet, økonomi, teknologi og globalt samarbeid kan fremmes til fordel for en trygg og rettferdig fremtid, skriver forskerne.

De 51 forfatterne er tilknyttet Earth Commission, en gruppe natur- og samfunnsvitere som professor Rockstrom var med på å grunnlegge for å generere vitenskap som kan informere organisasjoner som Science Based Targets Network, som utvikler retningslinjer for bedrifter og byer.

Målet med rapporten er å kvantifisere endringer på planetnivå som «for det meste er drevet av sosiale og økonomiske systemer som er basert på ikke-bærekraftig ressursutvinning og forbruk».

Det nye arbeidet bygger ikke bare på tidligere forskning om planetens grenser, men også på andre vurderinger av samfunnets sårbarhet for systemiske endringer, inkludert FNs bærekraftmål.

Et viktig gjennombrudd i denne artikkelen, skriver forfatterne, er oversettelsen av hensynet til sosial rettferdighet til de samme måleenhetene som systemene vi bruker, for eksempel Celsius for temperatur eller kubikkilometer for vannforbruk.

Forfatter av boken «Den store klimaguiden»: – Sommerferien er klima­versting

Nitrogen og fosfor fra landbruket renner for eksempel ut i vassdragene og forårsaker oksygenfrie «døde soner» i elver og hav, noe som i noen områder også får konsekvenser for drikkevannet. Den globale grensen for hvor mye nitrogen er 119 millioner tonn i året og 10 millioner tonn for fosfor, ifølge rapporten.

For å få bukt med luftforurensningen har forskerne satt seg som mål å minimere forskjellen i konsentrasjonen av aerosoler mellom den nordlige og den sørlige halvkule, og å sette en øvre grense for skadelig forurensning av små partikler. Aerosoler fra både naturlige og menneskelige kilder, fra vulkaner til eksosrør, forårsaker sykdom og for tidlig død over hele verden.

De foreslår også to mål for biologisk mangfold for å begrense ødeleggelsen av arter og økosystemer. Det første definerer hvor stor andel av de naturlige økosystemene som bør bevares: 50 til 60 prosent, noe som er høyere enn status quo på 45 til 50 prosent. For å sikre at områder som er påvirket av mennesker, fortsetter å spille en viktig rolle, mener forfatterne at 20–25 prosent av hver kvadratkilometer med urbane områder, jordbruksarealer og andre områder som er påvirket av mennesker, bør inneholde elementer av naturlige økosystemer. For å forhindre tap av biologisk mangfold i ferskvann, anbefaler forskerne at elver og bekker ikke avviker mer enn 20 prosent fra den naturlige månedlige vannføringen.

– Fokuset på de menneskelige konsekvensene av en planet i endring bidrar til å gjøre den nye analysen mer konkret enn tidligere utgaver av forskningen på planetens grenser, sier professor Kim Cobb, som er direktør for Institute at Brown University for Environment and Society og ikke var involvert i studien.

– Selv om det fortsatt kan være vitenskapelig usikkerhet knyttet til deler av disse systemene, har vi egentlig ingen usikkerhet knyttet til klimaendringenes uforholdsmessige konsekvenser for de mest sårbare, sier hun, og legger til:

– Og det er noe jeg mener vi bør ta utgangspunkt i når vi tar beslutninger i dag.

I bunn og grunn prøver forfatterne å gjøre det samme for hele jordens system som allerede er gjort for klimaendringene: å generere vitenskapelige referanser som standardsettende organisasjoner og myndigheter kan bruke til å hjelpe bedrifter, byer og andre med å sikre at virksomheten deres ikke bidrar til ytterligere systemiske miljøendringer eller menneskelig skade. Grensene kan omfatte, men er ikke det samme som, «vippepunkter» eller terskler som gjør at planeten fortsetter å endre seg med eller uten menneskelig innsats.

– Den ultimate definisjonen av rettferdighet i dag er at alle mennesker, og særlig fremtidige generasjoner, har rett til en stabil planet – til å bli født på en planet som er minst like levelig som planeten der foreldrene ble født, avslutter Rockstrom.

Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!