Fem nye år med Erdogan: Avla ed som president – igjen

Tyrkias gjenvalgte president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AP Photo/Ali Unal

Recep Tayyip Erdogan er tatt i ed som Tyrkias president etter valget, og tar fatt på en ny femårsperiode ved makten.

Det håpet mange tyrkere hadde om en ny og mer moderat retning for landet etter presidentvalget, må legges på is i nye fem år.

For den sittende presidenten, Recep Tayyip Erdogan, er nå tatt i ed som president i en ny periode på fem år. Det betyr et fortsatt temmelig autoritært styre, slik Erdogan har stått for i senere år, og det betyr at utviklingen i stadig mer islamsk retning vil fortsette.

NTB-AFP-Reuters melder som saken lørdag.

– Som president lover jeg på tro og ære foran den store tyrkiske nasjonen å gjøre alt som står i min makt for å beskytte statens eksistens og uavhengighet og å oppfylle min plikt upartisk, sa Erdogan da han avla eden i Ankara lørdag.

Erdogan (69) vant forrige søndag andre runde av presidentvalget med 52,2 prosent av stemmene. To uker tidligere sikret Erdogans parti AKP seg nok en gang flertallet nasjonalforsamlingen.

Erdogan har dominert tyrkisk politikk i 20 år. Det er hans tredje presidentperiode, og han har også vært statsminister. Senere lørdag skulle han presentere sin nye regjering.

Autoritær retning

Blant dem som er på plass i Ankara, er Nato-sjef Jens Stoltenberg og Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt.

De to kommer alt å dømme til å legge press på Erdogan for at han så snart som mulig sier ja til å la Sverige bli Nato-medlem.

Erdogan har i løpet av sin tid ved makten gått i autoritær retning. Han har slått hardt ned på den uavhengige og kritiske pressen og brukt rettsvesenet til å bli kvitt politiske motstandere.

Nektet å reise seg

Erdogans tilhengere i nasjonalforsamlingen i Ankara ga ham stående applaus i et helt minutt etter at eden var avlagt. Noen av opposisjonens representanter nektet å reise seg. De er fortvilte og oppgitte over at mørket bare bil senkw seg ytterligere over landet.

I eden lovet Erdogan å ikke avvike fra rettsstatens prinsipper og de sekulære prinsippene i republikken som Mustafa Kemal Atatürk grunnla for 100 år siden.

Mange opplever dette som et temmelig hult løfte, da nettopp disse prinsippene har blitt stadig svakere under Erdogans styre.

Tyrkias lengstsittende leder står overfor betydelige utfordringer som trenger umiddelbar oppmerksomhet. Blant dem er en økonomi i krise og et spent forhold til Vesten. Noen umiddelbare løsninger på noe av dette har ikke blitt presentert, verken i valgkampen eller etterpå.

Balansegang

– Fra et geopolitisk ståsted vil valget styrke den siste tids streben etter en uavhengig tyrkisk utenrikspolitikk, mener Matt Gertken i BCA Research.

– Denne politikken har som mål å fremskaffe størst mulige økonomiske og strategiske fordeler fra østlige og autokratiske stater – samtidig som man forhindrer et permanent brudd i forholdet til vestlige demokratier, utdyper han.

– Spenningen med Vesten vil sannsynligvis øke igjen, tilføyer Gertken.

Overdådig seremoni

Etter lørdagens seremoni i nasjonalforsamlingen var det duket for en overdådig seremoni i Erdogans palass. Representanter fra 78 land og internasjonale organisasjoner var ventet å møte opp her.

Aserbajdsjans president Ilham Alijev, Venezuelas president Nicolás Maduro og Irans visepresident Mohammad Mokhber er blant de utenlandske gjestene som var ventet til seremonien.

Det samme er Ungarns statsminister Viktor Orban og lederen for underhuset i Russlands parlament, Vjatsjeslav Volodin.

Også Armenias statsminister Nikol Pasjinian har bekreftet sin ankomst, noe som er nok et tegn på at isfronten mellom de to landene er i ferd med å tine.

Les også: