Gjenreisningen av det enorme tretaket på Notre-Dame-katedralen er som en tidsreise i snekkerhåndverk. 800 år gamle teknikker kobles med datakraft.
I april 2019 ble verden vitne til at flammene slukte tretaket og truet selve grunnkonstruksjonen i det ikoniske byggverket, selve symbolet på Frankrikes stolte historie og et samlingspunkt for så vel franske som utenlandske turister.
President Emmanuel Macron lovet gjenreisning på fem år, et stramt tidsskjema, særlig når historiske byggeskikker og verktøy skal brukes i kombinasjon med digitale kalkulasjoner som måler belastninger og tilpasninger ned på mikronivå.
– Vi vil gjenskape katedralen slik den ble bygd i middelalderen. På den måten vil vi være lojale mot de håndverkerne som bygde alle ekstraordinære monumenter i Frankrike, sier Jean-Louis Georgelin. Han er den pensjonerte hærgeneralen som fikk det overordnede ansvaret for gjenoppbyggingen.
Håndverkere fra flere land arbeider med økser, stemjern og annet manuelt utstyr for å tilpasse flere hundre tonn med trebjelker som utgjør rammeverket for taket. Arbeidet gir moderne snekkere et innsyn i eldgamle teknikker.
– Det er ganske så tankevekkende. Vi prøver å løse utfordringene på samme måte som de gjorde for 800 år siden, sier snekkeren Peter Henrikson. Han bruker hammeren på et stemjern og ser for seg at håndverkere i middelalderen gjorde arbeidet omtrent på samme måte.
Bruken av håndkraft er et bevisst valg som ble tatt da flammene døde ut og opprydningen kom i gang. Dagens elektroverktøy ville ha gjort jobben mange ganger raskere, men målet har helt siden starten av gjenoppbyggingen vært å vise respekt for de håndverkskunnskapene som de opprinnelige byggerne hadde. Samtidig sikrer denne byggemåten at tradisjonene og teknikkene videreføres.
Men tidsfristen som er satt til desember 2024, tvinger også utbyggerne til å ta moderne hjelpemidler i bruk. Datamaskiner viser detaljerte tegninger der reiseverket og taket kan vurderes fra alle mulige vinkler og i alle skalaer. Også snekkernes håndverk bygger på datateknologiens utregninger.
– Fortidens håndverkere gjorde disse beregningene i hodet. Det blir man rett og slett satt ut av å tenke på. Hvordan var det mulig å reise dette bygget med middelalderens redskaper, spør den 61 år gamle Henrikson fra Minnesota. Han er en av få utlendinger på prosjektet, de fleste håndverkerne er franske.
Takkonstruksjonen nådde en milepæl i mai da store deler av trerammen ble montert og reist ved et verkssted i Loire i det vestlige Frankrike. Generalprøven skulle vise arkitektene at rammen og takstolene ville passe på taket og støtte opp hovedkonstruksjonen. Den neste gangen delene settes sammen, blir på taket i katedralen.
Og ulikt middelalderen blir alt heist opp av mekaniske kranbiler som møysommelig og med full kontroll får bjelkene på plass. Over 1200 trær er gått med til å hogge ut de enorme bjelkene.
– Målet er å gjenskape trekonstruksjonen i taket som ble tatt av flammene 15. april 2019, sier Remi Fromont. Han er en av arkitektene og lagde allerede i 2012 detaljerte skisser av den originale rammen.
Den nye konstruksjonen er en nøyaktig kopi av den fra 1200-tallet.
– Vi har brukt eik, akkurat som den gang. Vi bruker de samme redskapene; de samme stemjernene og de samme øksene. Vi har kunnskapen. Snart vil taket være på plass. Dette blir en gjenoppståelse, sier Fromont engasjert.
Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
