Urovekkende spenning mellom Kosovo og Serbia

Spenningen mellom Serbia og Kosovo har økt etter nye voldsepisoder mellom serbere og kosovoalbanere. Frykten er at volden skal eskalere.

Det er en langvarig konflikt som ligger bak uroen. Kosovo er et hovedsakelig etnisk albansk befolket territorium som tidligere var en provins i Serbia.

Kosovo erklærte uavhengighet i 2008, men Serbia har nektet å anerkjenne Kosovo som stat. De anser fortsatt Kosovo som en del av Serbia, selv om Serbia ikke lenger har noen formell kontroll der.

Kosovos uavhengighet har blitt anerkjent av rundt 100 land, deriblant USA. Russland, Kina og fem EU-nasjoner har stilt seg på Serbias side.

Den uløste konflikten vanskeliggjør full stabilisering av Balkan-regionen etter de blodige krigene som herjet på 1990-tallet.

Sammenstøt etter valgresultat

Det skal lite til før sinnene settes i kok igjen. I april ble det avholdt lokalvalg i Nord-Kosovo, der serberne utgjør et flertall. Serberne boikottet valget, noe som førte til at kosovoalbanske partier vant. Valgdeltakelse var svært lav, men resultatet førte til at nyvalgte etnisk albanske ordførere flyttet inn på kontorene i de lokale kommunebygningene.

Det utløste sinne og raseri på serbisk side, som ønsker at regionen gjenforenes med Serbia.

Serbiske demonstranter samlet seg foran rådhusene i flere byer, og det brøt ut voldelige sammenstøt mellom kosovoalbansk politi og rasende serbere. Også Natos fredsbevarende styrker i Kosovo, KFOR, ble bombardert med bensinbomber, steiner og flasker.

Av soldatene ble 19 ungarere og 11 italienere skadd. Noen fikk brannskader, mens andre fikk bruddskader.

Nato-sjef Jens Stoltenberg fordømte angrepet på KFOR-styrkene og ba partene besinne seg. Han understreket at både Kosovo og Serbia har et ansvar for å unngå mer eskalering.

Serbia har hevet kampberedskapen

Som følge av hendelsene har Serbia hevet kampberedskapen til sine tropper som er stasjonert nær grensen, og advart om at de ikke vil forholde seg passive dersom serbere i Kosovo blir angrepet igjen. Nato har besluttet å sende flere styrker til Kosovo på grunn av den økte spenningen.

Situasjonen har ført til frykt for en fornyelse av konflikten i Kosovo i 1998–1999 som krevde mer enn 10.000 liv og gjorde mer enn 1 million hjemløse.

Den etniske konflikten i Kosovo er svært dyp. På grunn av mange viktige hendelser i Serbias historie har Kosovo stadig en svært viktig plass i serbisk nasjonal bevissthet.

I 1389 ble slaget ved Kosovo Polje utkjempet mellom det ottomanske og det serbiske riket, der serberne ble nedkjempet. Serbiske nasjonalister ser den dag i dag dette slaget som et symbol på deres nasjonale kamp. Det finnes tallrike middelalderske serbisk-ortodokse kristne klostre i Kosovo.

Kosovoalbansk opprør

På den andre siden ser Kosovos etniske albanere Kosovo som sitt land og anklager Serbia for okkupasjon og undertrykkelse. Etnisk albanske opprørere startet et opprør i 1998 for å befri landet fra serbisk styre.

Reaksjonen fra serbiske myndigheter var brutal og førte til at Nato grep inn i 1999. Serbia ble tvunget til å trekke seg ut og avgi kontrollen til de internasjonale fredsbevarende styrkene.

Men konflikten ble altså langt fra løst. Regionen er stadig preget av sterke spenninger mellom Kosovos regjering og serbere hovedsakelig nord i landet som har opprettholdt svært tette bånd med Beograd.

Forsøk fra myndighetene i Kosovo på å innføre mer kontroll i det serbiskdominerte nord blir vanligvis møtt med motstand fra serbere.

Mitrovica, som er den viktigste byen nord i Kosovo, er delt inn i en etnisk albansk del og en serbiskkontrollert del. De to sidene har så å si ingenting med hverandre å gjøre. Det finnes mindre serbisk-befolkede enklaver sør i Kosovo, og det bor titusenvis av kosovoserbere sentralt i Serbia. De flyktet dit som følge av at serbiske styrker ble tvunget til å trekke seg ut av Kosovo i 1999.

Langvarig innsats

Det har vært langvarig internasjonal innsats for å finne en løsning på konflikten mellom de to partene, men uten hittil å lykkes.

EU-tjenestemenn har meklet forhandlinger utformet for å normalisere forholdet mellom Serbia og Kosovo. Tallrike avtaler har blitt inngått mellom partene rundt forhandlingsbordene, men avtalene er bare unntaksvis gjennomført på bakken.

Det har vært framsatt ideer om å endre grensene og foreta landbytte. Dette er blitt avvist av mange EU-land som frykter en kjedereaksjon i andre etnisk blandede områder på Balkan, og at det kan utløse flere voldskonflikter.

Både Kosovo og Serbia ledes dessuten av nasjonalistiske ledere som ikke har vist særlig vilje til kompromisser.

Kosovos statsminister Albin Kurti er kjent for sin kompromissløse holdning til Serbia. Han har bakgrunn fra Kosovos frigjøringshær, og i 1999 ble han fengslet i Serbia for sin motstandskamp.

Serbia ledes av den populistiske president Aleksandar Vucic, som var informasjonsminister under krigen i Kosovo.

Forhandlinger tidligere i år

I februar i år møttes Kurti og Vucic til samtaler i Brussel ledet av EUs utenrikssjef Josep Borrell. Håpet er at Kosovo og Serbia skal kunne anerkjenne hverandres nasjonalsymboler og offisielle handlinger. Det innebærer også at Serbia slutter å blokkere Kosovos forsøk på å bli med i FN.

Borrell beskrev samtalene som «vanskelige». Partene skal ha blitt enige om en avtale om normalisering av forholdet, men avtalen har foreløpig ikke blitt undertegnet.

Internasjonale tjenestemenn håper fortsatt å få fart på forhandlingene og finne en løsning i løpet av de kommende månedene.

Begge nasjoner må normalisere båndene hvis de ønsker å gå videre mot EU-medlemskap. Kosovo kan altså heller ikke bli medlem av FN og bli en funksjonell stat uten å løse tvisten med Serbia.

Hvis partene ikke klarer å få til et gjennombrudd i forhandlingene, vil det bety langvarig politisk og økonomisk ustabilitet og fare for nye voldelige sammenstøt.