Mens den skyhøye prisen på naturgass var en kilde til stor bekymring i Europa i fjor sommer, har gassprisen siden da stort sett gått jevnt og trutt nedover, og i skrivende stund er den ikke svært forskjellig fra det den var ved årsskiftet 2020/21.
Hva har skjedd? Vi har vært vitne til en voldsom rise and fall-dynamikk, som naturligvis har å gjøre med at prisen er en funksjon av både tilbud og etterspørsel, men også psykologi.
Noen måneder etter utbruddet av Ukraina-krigen ble tilbudet klart mindre fordi Russland begynte å redusere eksporten av gass til Europa. Dermed ble det høyst usikkert om det ville bli nok gass til industrien i Europa – og om de europeiske landene ville klare å fylle opp gasslagrene før vinteren.
Av disse grunner skjøt gassprisen i været, og på det høyeste var den mer enn ti ganger høyere enn i tidligere år – også takket være så vel panikk som finansialisering av energibransjen.
Når prisen i dag er tilbake på gammelt nivå, skyldes det en kombinasjon av flere faktorer, og på etterspørselssiden er det tre av dem som peker seg ut.
For det første innførte EU tiltak for sparing av gass, og en rekke større og mindre medlemsland vedtok i løpet av sommeren og høsten å redusere forbruket med minst 15 prosent. Andre land etterstrebet også å spare, selv om de ikke satte stivbente mål, og de fleste lyktes med å spare mye – ikke minst fordi man også brukte mer kull i stedet.
For det andre ble vinteren i Europa forholdsvis mild, slik at forbruket av gass til oppvarming ble klart mindre enn fryktet, og dermed ble mindre av reservene oppbrukt.
Den tredje grunnen er ikke like oppløftende, da den hverken skyldes disiplin eller flaks: Det er lavkonjunktur for industrien i Europa, og deler av den kraftkrevende industrien har rett og slett forsvunnet. Lokomotivet Tyskland er da også i resesjon.
Men når gassprisen synker igjen, kommer vel den industrielle aktiviteten også tilbake?
Ikke nødvendigvis. Bloomberg skriver:
In Europe itself, the current low prices aren’t triggering an increase in industrial demand, which was cut last year during the surge in energy costs. If and when this will return is one of the biggest questions for gas traders trying to judge where the bottom of the market might be. Some are saying that part of that loss will be permanent.
“Demand destruction is a nice phrase for industry collapse,” said Brenda Shaffer, a senior fellow at the Atlantic Council’s Global Energy Center in Washington. “Due to the high energy prices in Europe, many industries, especially gas intensive ones, either collapsed or moved outside of Europe.”
“Those industries won’t return, even if energy prices come down,” she added.
Deler av forklaringen på prisnedgangen er også å finne på tilbudssiden. Da leveransene fra Russland ble strupet, tok det litt tid før energimarkedet tilpasset seg den nye virkeligheten. Men i dag er denne komplikasjonen langt på vei overstått. I stedet for å selge gassen til Vesten, selger Russland den til alle andre – og Europa kjøper hos alle andre. Sanksjonene er med andre ord endt opp som en vits.
Hyggelig er det jo for europeiske forbrukere at gassregningene deres går ned, hvilket også reduserer den høye inflasjonen en smule. Fullt så hyggelig er det kanskje ikke om det mangler en jobb å gå til fordi den industrielle aktiviteten går ned med det samme.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!