– Vi trenger strømmen. Her vi står i dag er vi i ferd med å gå i kraftunderskudd om noen få år.

Dette sier havvind-nestoren Knut Vassbotn til Stavanger Aftenblad, i forbindelse med konferansen Floating Wind Days i Haugesund forrige uke.

Denne evige spådommen om kraftunderskudd skyldes som kjent politisk selvskading av nasjonen, som elektrifisering av alt fra biler, sokkelen og ferger. Men slike detaljer interesserer ikke havvindlobbyen.

Rogalands strømområde (NO2) er ventet å gå i kraftunderskudd allerede i 2026, hevder Statnett. Tidligere har Statnett-sjefen hevdet at vindkraft på land er den eneste og beste løsningen på problemet.

Før var det 2027 hvor energimangelen skulle oppstå. Nå er det tydeligvis fremskyndet, i en region som produserer enorme mengder energi, men som må sende store mengder av kraften til Tyskland og den engelske kyst. Til gjengjeld opplever Europas energihovedstad de høyeste prisene i Europa. Slik redder vi verden, helt ufrivillig.

Men ingen snakket om vindkraft på land under havvindkonferansen i Haugesund denne uken. For havvind er jo både dyrere og mer ustabilt, noe som passer de som lever av subsidier helt perfekt.

Den ene hyllesten avløste den andre som lanserte havvind som løsningen på det meste.

Knut Vassbotns budskap er intet unntak.

Det er jo litt vanskelig med massive demonstrasjoner langt ute på havet. At det koster enorme summer betyr ingenting for klimaeliten, som soper inn penger som vi skattebetalere må ta regningen for.

Oppmerksomheten rundt havvind den siste tiden har imidlertid dreid seg om kostnadene. Det blir dyrt for staten, og det blir dyrt for deg og meg.

Men galskapen presses videre av folk som Vassbotn. Selv etter at Equinor har skrinlagt havvindprosjektet Trollvind på ubestemt tid.

Trollvind skrinlegges

Havvind er ikke lønnsomt, sa Shell-sjefen Marianne Olsnes til Aftenbladet torsdag. Hennes forslag til løsning er mer subsidier. For Shell ønsker fortsatt å satse på havvind, så lenge staten (oss) tar regningen og de stikker av med overskuddet.

Flere aktører har likevel gått ut med kritikk mot Støre-regjeringen. De mener de 15 milliardene som er satt av til Sørlige Nordsjø II er for tynt.

Det må sterkere lut til, mener de.

Blant kritikerne er olje- og gasselskapet Shell, som sammen med Lyse og Eviny ønsker å bli en stor havvind-aktør i Norge.

– Det må mer til. Vi har vært tydelige på at det regjeringen har lagt frem av støtte er for lavt, sier Olsnes til Aftenbladet.

Her ser vi tilkaringsvirksomhet (rent-seeking) i praksis.

Foreløpig er det satt av minst 15 milliarder i statlige subsidier. Og det gjelder bare Sørlige Nordsjø II, det første av to områder som skal bygges ut med havvind.

Totalsummen er fremdeles en gåte, og Jonas Gahr Støre hadde ikke noe svar på det da Aftenbladet spurte ham onsdag.

Også Vassbotn argumenterer med at investeringen blir høy i starten, men så vil den synke. Det åpenbare spørsmålet er hvorfor et lite land som Norge ikke kan vente til disse spådde nedgangene i kostnadene synker.

Men dette krever jo IQ på ungdomskolenivå, noe som virker fraværende i klimahysteriet.

Havvindprosjektet startet utenfor Karmøy for 14 år siden, men siden har lite skjedd, skriver Aftenbladet, en av de få avisene i Norge som faktisk skriver kritisk om klimagalskapen.

Vassbotn er utålmodig.

– Jeg er veldig utålmodig. Men vi kan ikke klandre den sittende regjeringen for det. Hva er det Olje- og energidepartementet gjør nå? De bemanner opp, og gir en klar føring for hva som skal og må gjøres. Dette kommer til å bli bra.

Dette kommer aldri til å bli bra for oss vanlige folk, men kanskje for aktivister og selskaper som har hovedkvarteret sitt i en postboks i Delaware.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her!