Mens teaterforestillinger for bare svarte ble en fiasko i Nord-Amerika, støtter Vårt Land en ide som minner om apartheid og skaper enorm splittelse i landet hvor multikulturen nå har blitt til realitet. Er det egentlig håp for vårt Norge?
Flerkulturelle skuespillere i Norge ønsker seg nå et publikum som ikke bare består av hvite, og at teatrene sikrer mangfold i alle ledd, leser vi på Document i dag morges.
Vårt Land skrev nylig om det nye fenomenet i USA, «black out-forestillinger», som utelukkende er for svarte:
– Fenomenet har enno ikkje gjort seg gjeldande i Noreg, men aktualiserer eit langvarig problem i teaterbransjen: Både skodespelarar og publikum har i hovudsak vore kvite, skriver Vårt Land.
Vi får håpe at fenomenet om black-out-forestillinger, som Vårt Land tydeligvis mener er en flott idé, forsvinner like fort fra scenen som den har gjort i både USA og Canada.
For hadde redaksjonen gjort jobben sin, hadde de funnet at denne ideen om «apartheid» ble en fiasko da de fleste oppegående mennesker i det 21. århundre ikke støtter segregering.
Kanadisk teater vekker raseri etter å ha annonsert forestillinger kun for svarte, skrev New York Post i januar. Teateret, som er finanisert av skattebetalere, utløste raseri etter å ha kunngjort en begivenhet som bare vil tillate publikum som identifiserer seg som svarte:
– Canadian theater sparks outrage after announcing black-only performances. A taxpayer-funded Canadian theater organization has sparked outrage after announcing an event that will only allow “Black-identifying audiences” to attend.
Noen forlangte boikott av begivenheten, og andre kommenterte om kulturell apartheid, segregering og at rasisme lever i beste velgående i Canada.
Kritikken ble så intens at Canadas National Arts Center, som var vertskap for ni forestillinger av Is God Is, et skuespill av den afroamerikanske dramatikeren Aleshea Harris om historien til to svarte søstre, måtte revidere annonsen for forestillingen:
– ACs utgivelse sier nå at i tillegg til svart publikum er alle velkomne til alle showene våre.
– The NAC’s release now states that, in addition to Black audience members, everyone is welcome at all our shows.
Et google-søk om «black-out-forestillinger», som utelukkende er for svarte, viser veldig lite informasjon om dette som Vårt Land påstår er et fenomen i USA. Bortsett fra kontroversen i Canada.
Interessant nok har fenomenet kommet til England og mottok samme kritikk som i Nord-Amerika.
Dette er i bunn og grunn apartheid, skriver ReMix om et teater i London som oppfordrer hvite mennesker til ikke å delta på skuespill for kun svart publikum.
Black-Out-produksjonen av «Tambo & Bones» i et teater øst i London skal sees «fri fra det hvite blikket»:
– The “Black Out” production of “Tambo & Bones” at a playhouse in east London is to be viewed “free from the White gaze.”
– This is basically Apartheid! London theater slammed for urging White people not to attend play for Black-only audience.
Not a dangerous precedent, but a very stupid & philistine one! Everyone has unique response to a work of art – don’t need segregated audiences for that. And psychological exploration is best done in private therapy, not public theatre: https://t.co/KYZPZVmrzu
— Don’t Divide Us (@DontDivideUsNow) May 21, 2023
USA, Canada og England har allerede oppdaget at segregasjon av raser i teater er en dårlig ide, men i Norge fremmes det.
De som skaper en enorm splittelse i vårt samfunn
Det må også nevnes at Samantha Gurah, en av skuespillerne nevnt i Vårt Lands artikkel, har foreldre fra Ghana. Gurah mener at mangfold på scenen er viktig også for mangfoldet blant publikum, spesielt da Norge begynner å bli et flerkulturelt samfunn:
– Når publikum ser folk på scena som liknar på dei sjølve, vil også mangfaldet i teatersalen auke. Betre mangfald på scena fører til at fleirkulturelle publikummarar kjenner seg inkluderte.
Vi får håpe at dette flerkulturelle samfunnet Gurah snakker om, og som våre politikere og det liberale Norge drømmer om og har fått, ikke blir som Ghana, landet Samantha Gurahs foreldre kommer fra, og der ikke en gang stammer sammensatt av deres egen rase kan komme overens.
Nord i landet har de etniske gruppene Mamprusi og Kusasi engasjert seg i harde væpnede kamper i flere tiår om hvem som skal kontrollere byens høvdingsete. Helsearbeidere, lærere, embetsmenn, bønder og mange andre fagpersoner flykter fra det en gang så livlige økonomiske knutepunktet i Ghana. Bedrifter legger ned, og folk kan ikke gå til gårdene sine.
Nok en konspirasjon fra de høyreekstreme, vil de liberale si – slikt vil ikke ha i Norge.
Hvorfor ikke? Vårt lille land er allerede flerkulturelt, og vi er på vei mot et Norge hvor nordmenn stadig overses, behandles som «sorte får» (sic!), og vil bli minoriteter i fremtiden. Vi trenger ikke å se lenger enn til vårt kjære naboland Sverige for å se skriften på veggen.
Samtidig jobber politikere, myndigheter og venstrevridde aviser som Vårt Land iherdig med å skape en enorm splittelse i vårt samfunn, med ekstremt idiotiske og diskriminerende ideer som teaterforestillinger for bare svarte.
Min bestefar Fritjof var en god kristen mann som elsket sitt fedreland. Om han leste Vårt Land, husker jeg ikke, men som en trofast bibelleser og observatør av det som skjedde i samfunnet var han allerede bekymret for masseinnvandring og islams inntog på 1990-tallet, kanskje enda tidligere.
Han var fra Drammen og er dypt savnet, men kanskje det er like godt at han ikke lever i dagens Norge. Hans hjerte ville vært knust.
Les også:
Ønsker seg teaterpublikum som «ikke bare er hvitt» – Document
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!