Verdens største krigsskip er i Oslo – og framover kan det bli mer USA i Norge. Det kan skape noen uante problemer for oss, sier Tormod Heier, professor ved Stabsskolen.

Hangarskipet USS Gerald R. Ford har anløpt Norge til stor fanfare og mediedekning av øltørste amerikanske soldater på landlov. At skipet er her, blir kalt et sterkt signal til Russland og avskrekking. Russland kaller det en ulogisk og skadelig maktdemonstrasjon.

Det kan bli mer av det i framtida, sier professor Heier.

– Vi kan vente oss mer amerikansk tilstedeværelse fremover. Og den vil potensielt sett skape hodebry for Norge, sier Heier til NTB.

Overraskelse vs. stabilitet

Professoren i militær strategi sier at USAs operasjonskonsept er basert på overraskelse. Russerne skal aldri vite hva som kommer.

– Dette er fint for USA for da kan de lettere avskrekke russerne i nord. Men for Norge, som ofte har ønsket forutsigbarhet og åpenhet i samme område, kan samordningsproblemer med USA føre til uønsket spenning, sier Heier.

Han sier det særlig kan skape problemer i farvannet der Norge daglig henter ut milliardinntekter i olje, fisk og gass.

– Å opprettholde en form for lavspenning i de norsk-russiske grenseområdene samtidig som norske myndigheter også åpner opp for en mer uforutsigbar amerikansk militær tilstedeværelse, er et vedvarende problem for lille Norge, sier Heier.

Våpen, baser og nærvær

Det er en posisjon Norge har vært i lenge. Under den kalde krigen, for eksempel. Da sa Norge nei til både atomvåpen på norsk jord og amerikanske baser her.

Etter Ukraina-krigen som endret spillereglene i Europa, kan det hende USA kommer med nye krav.

– Ja, for ofte er det slik at handlingsrommet til Norge krymper når spenningen rundt oss øker. Etter Ukrainakrigen har spenningen mellom USA og Russland økt, og det betyr at amerikanerne vil være mer til stede i nord, sier Heier.

Han peker på forsvarsavtalen mellom Norge og USA fra 2021. Der godtok Norge at USA får opprette egne områder på norske baser. Områder som Norge ikke får innsyn i hvis det strider med USAs operative hensyn.

– Det er blant annet uaktuelt for USA å akseptere at Norge selv ikke klarer å ha kontroll utenfor egen kyst siden det er herfra noen av verdens farligste ubåter mot USA befinner seg. Da må vi forvente amerikansk press mot Norge, sier Heier.

Viktig for Norge og USA

Rent militærfaglig sier han at flåtebesøket i Oslo har en viktig militærfaglig funksjon for både Norge og USA.

– Amerikanerne blir bedre kjent med de særnorske forholdene, spesielt den politiske og militære sensitiviteten overfor den russiske Nordflåten på Kolahalvøya. I disse norsk-russiske områdene kan det lett oppstå kriser og uforutsette spenninger dersom amerikanerne trår feil, for eksempel ved at de sender feil signaler i måten de opererer på, sier Heier.

– Dette spillet kan norske soldater til fingerspissene, legger han til.

For Norges del gir besøket en unik anledning til å samspille med en gigantisk hangarskipsgruppe.

Heier sier hangarflåten som nå er i Oslo, er del av en vestlig garanti for å holde de strategiske sjøveiene i verden oppe, samtidig som det bidrar til å opprettholde et amerikansk hegemoni i mange deler av verden på godt og vondt.

– Disse kampsystemene trengs over hele verden for å holde de strategiske sjøveiene oppe. For det er slik autoritære stater hindres fra å lukke sjøveiene til egen fordel, sier han.

Forsiktige

Flere har pekt på at det sier noe om USAs nye syn på Nord-Europa at det første flåtebesøket skjer her i Oslo.

– Norge er en strategisk lytte- og varslingspost for USA når det gjelder å ha kontroll på USAs fremste trussel, som er de russiske atomrakettene som kan skytes ut fra basekomplekset på Kolahalvøya, sier Heier.

– I tillegg er Norge et viktig amerikansk springbrett for å slå seg igjennom Kattegattstredet mellom Sverige og Danmark dersom det skulle bli aktuelt å tvinge seg forbi den russiske Østersjøflåten i Kaliningrad på vei til Baltikum med forsterkninger, sier han.

Russland har reagert sterkt på besøket, men Heier tror ikke det er grunn til å frykte at det eskalerer. Han peker på at USA trolig tar hensyn for ikke å fremprovosere en reaksjon, og at russerne gjør det samme.

– Amerikanerne vet at de ikke må trå feil. For når russerne er så svake og sårbare som de er i dag, 15 måneder inn i en Ukraina-krig som har gått katastrofalt dårlig, så kan det utvikle seg en form for paranoia i den russiske kommandokjeden. Dermed må vi anta at hangarskipsgruppen legger inn ekstra sikkerhetsmarginer for ikke å fremprovosere uønskede russiske reaksjoner, sier Heier.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.