Samtidig som G7-landene USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Japan holdt toppmøte i Hiroshima, møtte Kina fem sentralasiatiske land til et annet toppmøte. Disse landene er Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Kasakhstan og Turkmenistan. Det todagers møtet holdes i den historiske silkevei-byen Xian i nordvestlige Kina.
Dette første toppmøtet mellom Kina og de fem sentralasiatiske landene har vært løftet fram i kinesisk, statlig media som en triumf for kinesisk diplomati.
I en tale første dagen avslørte Xi en ambisiøs plan for de sentralasiatiske landene: Kina ville hjelpe til med å løfte landene opp til neste utviklingstrinn ved å bygge infrastruktur og øke handelen.
En Reuters-melding som er offentliggjort i Japan Today siterer den kinesiske presidenten:
– Verden trenger et Sentral-Asia som er stabilt, velstående, harmonisk og godt forbundet. Kina er klar til å hjelpe sentralasiatiske land med å forbedre rettshåndhevelse, sikkerhet og forsvarsevne, sa Xi.
Kinas «hjelp» med å bygge infrastruktur i utviklingsland vet vi er et toegget sverd. Landene blir avhengige av Kina og havner ofte i en uoverstigelig gjeldsfelle.
Et eksempel er Sri Lanka, hvor havna i byen Hambantota ble bygget med lån fra Kina. Da Sri Lanka ikke kunne betjene lånene, overtok kineserne hele havna. Som Aftenposten skriver, får ikke engang borgermesteren i byen komme inn der lenger.
Dette toppmøtet er et mottrekk fra Kina overfor G7-landene og deres ni gjester på toppmøtet: Sør-Korea, Australia, Brasil, Komorene, Cookøyene, India, Indonesia og Vietnam (Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er også med).
Blant fem sentralasiatiske ledere kan Xi Jinping skinne, i motsetning til i Hiroshima, hvor Kina utsettes for hard kritikk. Når dette skrives, har den første resolusjonen mot Kina fra Hiroshima-møtet allerede kommet: G7-landene advarer Kina mot militarisering i Stillehavsregionen.
Dette sentralasiatiske toppmøtet kan også være et pek mot Russland. For Russland er ikke med. Kanskje vil Xi vise Putin at hvis han har ambisjoner om å samle det gamle Sovjetsamveldet på nytt, kan han bare glemme det.
Kina viser med dette toppmøtet at de – tilsynelatende – er i ferd med å skaffe seg innflytelse i dette området, og at de skyver Russland, som er bastet og bundet opp til krigshandlingene i Ukraina, mer og mer ut i kulden. Xi har riktignok sagt at han og Putin er gode venner, men Putin ser kanskje ikke på dette toppmøtet, der han ikke er invitert, som en vennligsinnet handling?
En leserkommentar hos Japan Today fanger dette godt:
Dette er et dristig trekk fra Kina. De opprettholder et tilsynelatende vennskap med Russland, men beveger seg samtidig inn i betydelige deler av det tidligere Sovjetunionen. De russiske tsarene brukte mange år på å gradvis utvide sin rekkevidde til Sentral-Asia, og Sovjetunionen utnyttet ressursene til disse republikkene.
I stedet for å se Vesten som en trussel, burde Putin se østover mot den stille utvidelsen av kinesisk innflytelse. Han kjemper en misforstått krig i Ukraina for å beskytte seg mot en imaginær trussel mot Russland, og etterlater landet sitt for svakt til å møte reelle problemer på dets sørlige og østlige grenser.
Putins vennskap med Xi ser stadig mer ut som Stalin–Hitler-pakten.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!