Statkraft tjener penger på kraft og luftige planer

Statkraft tjente 1,6 milliarder kroner på å selge halvparten av sitt havvindprosjekt i Irland til Copenhagen Infrastructure Partners (CIP). Men gevinsten forsvinner fort ut igjen. 40 milliarder norske kroner vil de to partnerne måtte investere i Irland.

Sammen med den svake kronekursen bidro gevinsten fra salget i Irland til et driftsresultat på 18,5 mrd kroner før renter og skatt (EBIT). Det er Statkrafts nest beste kvartalsresultat noensinne, men havvindssatsingen fortsetter, ikke minst i Irland.

Konsernsjefen, Christian Rynning-Tønnesen, er som kjent «Agenda Contributor» i World Economic Forum (WEF), og han ser lyst på alliansen med Copenhagen Infrastructure Partners (CIP), som er verdens største fondsmanager innen fornybar energi, særlig vindkraft. Også CIP er i WEF-folden.

Sammen planlegger de to selskapene å investere så mye som 40 milliarder norske kroner i Irland, først og fremst på prosjektet North Irish Sea Array (NISA), utenfor Dublin, Meath and Louth.

– Partnerskapet med CIP viser vårt verdiskapingspotensial innen havvind og vår ambisjon om å få en industriell rolle i Irland og Nordsjøen. Vi fortsetter å utvikle vår prosjektportefølje og bygge vår organisasjon for å støtte vår ambisiøse vekststrategi om å utvikle den fornybare kraften vi trenger, både i Norge og internasjonalt, sier Rynning-Tønnesen.

Statkrafts ambisjon er å bli en ledende global produsent av fornybar energi, og vil bygge 2500-3000 MW årlig fra 2025. Dette skal øke til rundt 4000 MW årlig fra 2030. Mesteparten av nye investeringer vil være innen landbasert vindkraft, solkraft og vannkraft. (Statkraft)

Havvind er uregulerbar

Statkraft som selv hevder de er Europas største leverandør av fornybar energi, planlegger også fem prosjekter innen vannkraft. Årsaken er ikke at de ønsker at norske forbrukere skal få billigere kraft, men at vindkraften skal få sin back-up når vindene ikke blåser Statkrafts vei:

Statkraft planlegger å starte fem større effektoppgraderingsprosjekter av vannkraft i Norge innen 2030 for å balansere den økende mengden uregulerbar kraft fra vindkraftproduksjon. (Statkraft)

Klimadrømmer koster: Equinor stanser flytende havvind på Trollfeltet

Høye kraftpriser og svak kronekurs

– Høye kraftpriser, om enn på et lavere nivå enn i fjor, ga sammen med solid drift svært sterke resultater innenfor kraftproduksjon. Verdiskapingen i Markets fortsetter å være svært sterk, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

Konsernets driftsinntekter ble betydelig påvirket av positive bidrag fra prissikring og valutaeffekter, som følge av svekkelsen av kronen.

Driftskostnadene steg, drevet primært av høyprisbidraget i Norge, kronesvekkelsen og økt antall ansatte i tråd med selskapets vekststrategi. De underliggende kostnadene for anlegg i drift var stabile.

Netto finansposter ble negativt påvirket av en svakere krone, og etter skattekostnad på 10,4 milliarder kroner endte nettoresultatet på solide 10,9 milliarder kroner. (Statkraft)

Vant sin første kontrakt

Tidligere denne måneden vant de to nye partnerne sin første kontrakt i Irlands første havvindauksjon.

Avtalen med irske myndigheter sikrer prisen for kraften fra en 500 MW havvindpark de første 20 årene. Partnerne deltok i auksjonen med havvindprosjektet North Irish Sea Array (NISA) utenfor østkysten av Irland. NISA var ett av seks havvindprosjekter som deltok i konkurransen etter å ha fått tildelt område i desember i fjor.

– Å lykkes i Irlands første havvindauksjon er en stor begivenhet. Samtidig er det et bevis på at vi har kompetansen som er nødvendig. Gjennom dette prosjektet kan vi bygge ytterligere erfaring og ruste oss til å ta del i utbyggingen av Sørlige Nordsjø II, Utsira Nord og nye utlysninger som kommer i Norge, sier David Flood, direktør for havvind i Statkraft.

Fortsatt sterke resultater i første kvartal 2023 (Pressemelding Statkraft)

Statkraft sikret 500 MW i Irlands første havvindauksjon (Pressemelding – Statkraft)

Les også: