I rekken av enorme klimaprosjekter i Norge er vi kommet til naturperlen Sodevika ved innseilingen til Mandal. Private kapitalkrefter har fått det for seg at dette området bør ofres i klimaets navn for å bygge en gigantisk havvind-havn, og 15. juni kan Lindesnes kommunestyre avgjøre om 500 mål urørt kystområde skal sprenges ned og jevnes med jorda, i bytte for uforpliktende løfter om blomstende profitt og en haug med arbeidsplasser. Som alltid.

Det er enorme dimensjoner på prosjektet, som det alltid er når kloden skal reddes av Norge. Området er preget av hytter, gårder, strender, skog og kuperte knauser, slik kystområder gjerne er, og beregninger viser at over 15 millioner tonn med stein må tas ut før noe kan bygges. Utbyggerne hevder at dette kan gjøres på seks år, mens kritikere hevder at det vil ta 10–15 år. Uansett vil det gå hardt ut over fastboende, gårdsbruk og hytteeiere i området.

Store lokale protester

Planene om den flatsprengte naturperlen har møtt stor lokal motstand, men likevel kan det være et flertall i kommunestyret via Arbeiderpartiet, FrP, Høyre og KrF. Disse partiene er gjerne preget av stor tro på «klimakrisen», «det grønne skiftet» og «bærekraftig industriutvikling». Dessverre viser de en tilsvarende mangel på skepsis når dresskledde smartinger kommer med store løfter, ville visjoner og hårete mål, basert på absolutt ingenting annet enn profesjonelle PowerPoint-løfter og glansede nettsider.

Det er høyst uklart hvilke virksomheter som skal bruke de mer enn 500 målene med klargjorte arealer. Ifølge utbyggerne skal Sodevika bli en sentral og viktig havn for den gigantiske norske havvindsatsingen, med produksjon, lagring og utskiping av vindmøller og komponenter en gang i fremtiden. Prosjektet inngår naturligvis i Støres visjon om et «grønt industriløft» drevet av enorme subsidier til private aksjeselskap og eiere – og de er aldri pålagt noen garantier eller krav om tilbakebetaling hvis og når prosjektet strander.

Alarmklokkene ringer

Det er naturligvis Ernas «klimamål» og hastverket for å redde kloden fra en angivelig klimakrise som brøyter vei for også dette prosjektet. Det som bør få alarmklokkene til å ringe, er det faktum at utbyggerne ikke har noen kunder til prosjektet. Ingen intensjonsavtaler og ingen kontrakter foreligger. De bare forutsetter at dette vil komme, selv om ingen egentlig med sikkerhet kan si om de store havvindprosjektene vil realiseres, og dermed ytterligere ødelegge norsk natur, økonomi og kraftsikkerhet.

Det som imidlertid er klart, er at selve steineksporten fra sprengninsarbeidet kan gi entreprenørene store inntekter. Fyllmasse er etterspurt og verdifullt, og når 15 millioner tonn stein venter i urørt norsk natur, er inntektene sikret, også hvis man aldri bygger noe som helst. I tillegg kan man antagelig høste betydelige subsidier for å holde dieselmaskinene i gang i årevis i klimaets navn for å hente ut skatten – så sett fra investorenes side er prosjektet genialt.

Alt som gjenstår nå, er å overbevise politikerne med noen store løfter og visjoner. Og kanskje løfter om noen personlige fordeler? Det er jo lov å snakke sammen.