Document begynner å anta form av en bevegelse (det gjorde også Trump og Maga. Maga har nå vokst ut over Trump og vil fortsette etter ham). Det betyr at vi må tenke annerledes. Ideene yngler underveis. Vi må dele dem, og informere.

Ikke alle er begeistret for at vi har utvidet muren til 24 timer. Men jeg føler behov for å realitetsorientere enkelte som skriver at de betaler et par hundre nå og da. Journalister og teknikere kan ikke leve av bidrag som kommer nå og da. Vi er avhengig av stabile inntekter. Ingen liker å mase om penger, men uten en solid økonomisk basis vil driften smuldre bort.

Som dere kan se, er vi nå til stede på fem–seks plattformer: Avis, tv, forlag og podkaster, pluss lokalforeninger og lesermøter. Det er viktig å kunne følge opp de enkelte prosjektene. Ellers kan energi og initiativ renne ut i sanden.

En kan ikke forvente at leserne skal se bredden i alle aktivitetene, langt mindre forstå hva de krever.

Det er viktig med tilbakemelding til leserne, så dere skal forstå hva som skjer: Dere vet ikke at dere er del av noe større, noe som skjer «der ute», noe Document fanger opp, og som befinner seg i en gråsone mellom borgernes ønsker og Documents tilbud.

Når en spesialsending om USA får 15.000 visninger på én helg, er det noe som skjer. Det er resultatet av langvarig arbeid. Vi leverer analyser og svar som gir mening. Hovedstrømsmedienes analyser gjør ikke det.

Som alle vet: Valget i 2024 blir overmåte viktig. Vi vil øke dekningen av USA, og flere deltar.

Vi begynner å se resultater av mange års arbeid. Flere gode skribenter er kommet til og leverer solid arbeid. Hvis du liker artiklene til Øystein Steiro sr. om politikk og sikkerhetspolitikk, forstår du at han må ha honorar. Det samme gjelder Ragnar Larsen.

De store er i dag store fordi de har bygget opp et system. Tilliten undergraves nedenfra, men de satser på å holde seg flytende gjennom å kontrollere kulturliv, pressestøtte og spille på lag med staten.

Dette er en situasjon Norge aldri tidligere har vært i nærheten av, selv ikke under den kalde krigen.

En psykiater sa en gang til meg at for å forstå, må man ha begreper, og de må gi mening. Document er til for å skape denne meningen. Fordi samfunnsendringene ligner en revolusjon, som de revolusjonære nekter å vedstå seg – de fremstiller endringene som «utvikling» og «rettferd», eller som nødvendige for å forhindre dommedag –, må vi legge ned mye arbeid i å overbevise leserne om hva som egentlig foregår: en verdimessig omveltning og en ødeleggelse av industrisamfunnet og vår levestandard.

Ingenting av dette ønsker velgerne, men mange er hjelpeløse.

Det er derfor vi introduserer baktropp og fortropp. Vi må hele tiden gå tilbake og bevare kontakten med bakgruppen. Dette er som en maraton med en fortropp, et midtfelt og en baktropp. Forskjellen er at vi vil at alle skal fullføre. Vi som leder an, skal ikke rykke. Vi skal forklare, slik at flest mulig henger med. Det er overtalelsens kunst. Derfor betyr retorikk mye.

I redaksjonen tar vi ting for gitt, eller: Hver holder på med sitt.

Det er særdeles krevende for oss å få orientert og informert våre lesere grundig nok. Men jo bedre vi lykkes med dette, desto lettere vil dere forstå hvorfor vi må ha en 24 timers tidsmur. Hvis vi har for mange gratispassasjerer, stopper toget. Det er som med kollektivtrafikken.