Arnt Jensvoll 
Norges Bank startet i 2016 testing av digitale penger utstedt av sentralbanken og er nu inne i fjerde fase. Testingen skal pågå frem til sommeren 2023. Efter det vil det bli vurdert om dette er noe for Norge.
DSP eller CBDC
«Digitale sentralbankpenger» (DSP) eller «Central bank digital currency» (CBDC) er alment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i et lands offisielle pengeenhet; en digital versjon av en fiat-valuta.
– DSP er en fordring på sentralbanken på samme måte som fysiske penger er det idag, mens bankinnskudd er fordringer på private banker, skriver Norges Bank på sine hjemmesider.
Digitaltoget på skinner
Et markant fall i bruken av kontanter og et ønske om å ha et statskontrollert alternativ til kryptovaluta har aktualisert innføring av digitale penger fra sentralbanker verden over.
Det digitale toget synes vanskelig å stoppe og det er klare fordeler med en virtuell utgave av statens fiat-valuta. Brukerne vil ha en digital lommebok som ikke er så veldig annerledes enn en tradisjonell bankkonto. Bruken av blokkjedeteknologi – på samme vis som kryptovalutaer – muliggjør umiddelbare, så godt som gebyrfrie kontantoverføringer eftersom mellomleddet private banker representerer, er eliminert.
Digital betaling tilbyr også bekvemmelighet. Det handles, mat leveres, tjenester utføres i økende grad via nettet og oppgjøret skjer uten bruk av kontanter.
Kineserne først
En digital nasjonal fiat-valuta synes som neste logiske trinn efterat kineserne fant på å utstede papirgarantier for eksisterende mynter. Dette skjedde på 700-tallet da handelen ble så omfattende at mengden penger ble en barriere på grunn av den fysiske vekten.
Det gikk noen århundreder, men fra de første gjeldssedler eller papirgarantier, var spranget kort til utstedelsen av papirpenger. Rundt 1270 utstedte Song-dynastiet en nasjonal papirvalutastandard støttet av gull og/eller sølv.
I Kina har Folkets bank via Digital Currency Institute siden 2016 utviklet en virtuell valuta som er ment fullstendig å erstatte kontantbetalinger. Den har vært tilgjengelig for publikum siden april 2020.
Digital bekvemmelighet
Spranget fra fysiske til elektroniske penger har gått ganske smertefritt for de fleste, betaling med kort istedenfor kontanter er i Norge idag dominerende, bare fire prosent gjør opp for seg med knitrende sedler og klingende mynt.
Men folkets aksept av elektronisk oppgjør gjør ikke overgangen uproblematisk. En blokkjede fungerer som en uforanderlig hovedbok hvor alle transaksjoner spores. Myndighetene kan når som helst se og gå inn i historikken over dine transaksjoner.
Ingen grense for nivået av kontroll
Den virkelige faren ved digitale penger utstedt av sentralbanken er at det ikke finnes noen grense for nivået av kontroll myndighetene kan utøve over hver enkeltes konto. Har du feil varer i handlekurven kommer det opp rød trekant og du får ikke betalt. Er du en halvtime hjemmefra slutter pengene dine å virke.
Justin Trudeau fikk smaken på kontroll over brysomme borgeres lommebok da han frøs Freedom Convoi-deltagernes bankkonti. Han er nu i ferd med å utvikle en canadisk digital dollar.
Administrerende direktør for Det internasjonale pengefond Bo Li, sammenfattet for oss i september ifjor hvilket verktøy myndighetene har i digitale sentralbankpenger:
– Målrettet programmering av CBDC kan presist avgjøre hva slags mennesker som kan eie penger og hva de kan brukes til, for eksempel mat:
And here we have Deputy Managing Director of the IMF sharing how central bank digital currency (CBDC) would allow the government to precisely control what people can and cannot spend their money on. pic.twitter.com/8cSNIF5XNg
— Nick Anthony (@EconWithNick) October 15, 2022
Inkompatibelt med frihet
Et slikt nivå av myndighetskontroll er hverken forenlig med økonomisk eller politisk frihet. Din rett til egne penger kan enda lettere underordnes «almenhetens beste» enn din helse kunne det under covid-nedstengningen.
I prinsippet kan myndighetene bestemme at du ikke får lov til å kjøpe mer kjøtt i inneværende måned, at du har brukt opp din kvote av reiser i inn- og utland, at du har kjøpt ditt tilmålte antall sigaretter, brukt opp den usunne sukkerkvoten – bare fantasien setter grenser – og fantasi i så måte er ikke mangelvare hos de riktige byråkrater og myndighetspersoner.
Norges Bank ser ingen faresignaler
Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, forsikrer oss om at det ikke er noen fare for at en totalitær diktator kan utnytte DSP til kontroll og overvåkning av sine undersåtter:
– Heldigvis er vi ikke der i Norge. Det norske samfunn er et demokrati kjennetegnet av høy tillit mellom myndighetene og innbyggerne. Det er utenkelig å skulle innføre DSP uten en demokratisk forankring, og uten strenge innebygde begrensninger på innsamling og bruk av data – slik vi har på en rekke andre områder.
Han benytter anledningen til å løfte tilliten til myndighetene ved å senke alternativene ned i det antidemokratiske mørke:
– Det er verdt å minne om at alternative, desentraliserte pengesystemer, som for eksempel kryptovaluta (…) ikke har en slik demokratisk forankring. Disse aktørene er ofte kjennetegnet av uoversiktlige maktstrukturer.
Du mister friheten hvis du ikke forsvarer den
Med mennesker som Erna Solberg, Bent Høie og deres gelikere friskt i minne, vet vi hvor skjør hinnen mellom demokrati og fascisme er. Det kan være livstruende å overlate maktmennesker mere kontroll over våre liv, enn de allerede har.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
