Elever som oppfører seg dårlig smitter over på andre elever. Oppdragelse og oppfølgingen av elevene svikter. Derfor bør det være mulig å bortvise de elevene som oppføres seg dårlig.

Dette skriver lektor Mirjam Randa Hermansen i et meningsinnlegg i Bergens Tidende. Hun skriver at dårlig oppførsel i skolen alltid har vært en utfordring, men utviklingen går i feil retning.

Tidligere var det et mindretall av elevene som hadde utfordrende atferd. Nå er problemene økende.

Elever som krangler og er frekke har blitt dagligdags. Men det er enda verre.

Snur du ryggen til, risikerer du at en elev klistrer et sanitetsbind i bakhodet ditt, eller du finner avføring malt på vegger og oversvømmelser på toalettene.

Når man samtidig vet at mange lærere utsettes for vold, så forstår man at skolen virkelig er ute å kjøre. I fjor kom det inn over 20.000 meldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i norske skoler. Antallet skolevegrere øker også.

Respekt og folkeskikk er på vei ut, hærverk og vold er på vei inn.

Drammen-skole vil hindre skolebranner med gratis lunsj

Lærevillige elever taper på dette, eller de lærer å oppføre seg dårlig av det som skjer rundt dem. Sosiale medier bidrar. Motstanden mot skjermbruk i skolen er voksende.

Psykiske problemer øker blant de unge. Oppdragelsen er på et elendig nivå i mange tilfeller, mener Hermansen.

Oppdragelsen og oppfølgingen av barna og elevene våre svikter på så mange nivåer.

Elevene respekterer hverken lærerne eller foreldrene, og kontakten mellom skole og hjem fungerer ofte ikke.

Enhetsskolen har blitt til et «skadelig felleskap», mener lektoren.

Norsk skole nærmer seg et bunnivå, og verre skal det bli

Alt svikter i skolen

Sanna Sarromaa, som beskriver seg selv som lektor, finne, feminist og forfatter, er også sterkt kritisk til den norske skolen i en artikkel i VG. Hun er ikke overrasket over at stadig færre søker lærerutdanning, og skriver at det ikke forundrer henne hvis det snart ikke er noen søkere igjen i det hele tatt.

Skoletiden plages av forstyrrelser som et «tverrfaglig prosjekt om bærekraft». Men hvis ikke elevene får lært seg å lese så lærer de ikke fag.

Det var visstnok viktigere enn alt annet – viktigere enn norsk og fremmedspråk, og viktigere enn det som sto på timeplanen. Det var også mer brennende enn eksamenen som er rett rundt hjørnet.

Vi skal jo være tverrfaglige før vi har rukket å bli faglige engang.

Elevene måtte lage bærekraftsprosjekter, som stjal vekk timer i norsk, fransk og andre fag. Dette pågikk en hel uke.

Hvis man slenger inn en uke med Rosa Kompetanse og feiring av FN-dager etc. så forsvinner flere timer. Faglig kunnskap ignoreres til fordel for ideologisk indoktrinering.

Bærekraft er jo ikke fag, men en ideologi.

Dette hjelper ikke de svake elevene, de blir ødelagt i den galskapen som fyller våre postmoderne skoler.

Det er det jeg kaller for pedagogikk-svada. Prosjektarbeid, casestudier, elevmedvirkning, lære for å lære, vurdering for læring, egenvurdering, og så videre, og så videre.

Skolen hjelper heller ikke de flinke elevene som stort sett må klare seg selv i et kaotisk miljø. Politikere virker å være mer opptatt av oppvekst enn kunnskap, men er det en god oppvekst å ikke lære det du trenger for å kunne klare deg godt i voksenlivet?

Nylig viste en undersøkelse utført av PIRLS at norske 10-åringer har lavest leseglede av 65 land som ble undersøkt.

Kun 13 prosent sier de liker å lese godt, mens det internasjonale gjennomsnittet ligger på 42 prosent. Undersøkelsen viser også at færre elever leste på fritiden i 2021 enn i 2016. (NTB)

Sarromaa mener det er symptomatisk at Norge har en kunnskapsminister som selv ikke har høyere utdannelse.

Klasseskillet forsterkes av situasjonen, ved at de som har råd sender barna sine til privatskoler. Dette gjør også Sarromaa, og håper privatskolen kan gi barna bedre læring enn den offentlige enhetsskolen, og få skolebøker i stedet for en skjerm.

Jeg betaler gjerne penger for at barna mine blir møtt med orden, disiplin og kunnskapsmessige krav – og rettmessige karakterer. Og at de får skolebøker.

Spørsmålet er om det vi snart har, kan kalles for skole. Det blir frivillig og lystbasert oppmøte på et sted der man eventuelt kan få litt informasjon når det passer en selv.

Siden alle skal gå videregående, og mange skal presses inn i høyere utdanning, så forplanter dette forfallet seg opp gjennom hele utdanningsløpet. En fullført videregående skole betyr ingenting, og skolene er gavmilde med karakterene slik at flest mulig skal bestå, uten at de egentlig kan noen ting.

Da slipper de kanskje inn på studier som kjønnsforskning, kritisk raseteori og bærekraftsstudier. Selv enkelte som studerer for å bli sivilingeniør på NTNU kan ikke noe særlig, og klarer ikke bestå en eneste eksamen i Sør-Afrika.

Så skal disse studentene ut i arbeidslivet. Dette vil nok løses ved at staten utvides med enda flere papirflyttere og bærekraftsrådgivere.

De få som fortsatt gjør en skikkelig jobb får regningen gjennom økte skatter og avgifter.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.