Arne Treholt, Terje Rød-Larsen, Grete Faremo og Hadia Tajik. Foto: Ole-Christian Bjarkøy, International Peace Institute, Jeblad og Magnus Fröderberg / norden.org – alle via Wikimedia Commons.

Den første forrådte sitt land. Han ble tatt på fersken på Fornebu på vei til Paris med graderte dokumenter i kofferten.

Den andre misbrukte sin stilling. Han fikk sparken for samrøret mellom egne penger og felles­skapets penger og sin nære omgang med et kriminelt inter­nasjonalt miljø.

Den tredje blottla så til de grader sin inkompetanse. Hun fikk sparken for tjeneste­forsømmelse og særdeles skjødesløs omgang med felles­skapets midler.

Den fjerde misbrukte velgernes tillit. Hun ble tatt med skjørtene nede etter å ha jukset med reise­regninger, misbrukt pendler­bolig­ordningen og snytt på skatten.

Ingen, bortsett fra den første, er blitt straffet for sine ugjerninger og sitt svik mot fellesskapet.

Arne Treholt fikk en dom på 20 års fengsel for spionasje for Sovjet­unionen og Irak. Han hadde flere venner sentralt plassert i sosial­demokratiet og ble benådet av regjeringen Brundtland av helse­grunner etter 8 1/2 år.

Terje Rød-Larsen, som i løpet av 14 år tjente nær 45 millioner kroner «i fredens tjeneste» og betalte i underkant av 400.000 kroner i skatt, nekter å uttale seg om sitt forhold til Jeffrey Epstein. Han har fortsatt mange venner både i Arbeider­partiet og i UD. De lar være å granske saken.

Hans kone, Mona Juul, også hun i Arbeider­partiet, er som nær pårørende en åpenbar sikkerhets­risiko iht. sikkerhetsloven, men har ufortrødent kunnet fortsette sin karriere som Norges ambassadør i FN. Rød-Larsen har gjemt seg i ekteparets luksusvilla i Hellas.

Grete Faremo har, som Rød-Larsen, gått under jorden. Hun har muligens gjemt seg på en seter oppe i Setesdalen, hvor hun kommer fra. Og i likhet med Treholt var hun født inn «i et sosial­demokratisk arbeiderhjem hvor solidaritets­tanken var noe av det mest fremtredende», slik det så vakkert beskrives i hennes profil på Wikipedia.

Streberske Hadia Tajik ble for syns skyld sparket som nestleder i Arbeider­partiet, men ble rehabilitert noen få måneder senere på Arbeider­partiets landsmøte i mai. Det er bare et tids­spørsmål før hun er tilbake i en leder­posisjon i partiet.

Fellesnevneren for alle er Arbeider­partiet. Ikke for dét, med unntak av Treholt-saken er det er nok av liknende saker både i Høyre, FrP og KrF. Den politiske klasse vet å grave til seg.

Men i den sosial­demokratiske bevegelsen, som har dominert stats­forvaltningen og norsk politikk i etterkrigs­tiden, og som holder solidaritets­fanen høyere enn noen, blir sviket mot felles­skapet stilt særlig sterkt i relieff.

De fire ovennevnte har alle hatt partiboka så til de grader i orden. Og de har alle hatt et politisk nettverk rundt seg som har gitt dem tilgang til betrodde posisjoner, stats­hemmeligheter og felleskassa. Og det har sørget for at straffen har blitt mildest mulig, eller at de ikke har blitt straffet i det hele tatt, selv om de er blitt tatt med fingrene langt nedi honningkrukka.

Jeg kjente litt til én av dem. Og jeg har lurt på hvordan det er mulig for noen å forråde sitt land? Det kan ikke bare være et spørsmål om penger?

Eller hvordan så mange politikere kan være så usle at de forråder velgerne, som har gitt dem sin uforbeholdne tillit? Hvordan kan de stjele eller strø rundt seg med deres hardt opptjente skattepenger på en så kynisk og skjødesløs måte? Det kan ikke bare skyldes grådighet.

Penger, grådighet og maktbegjær forklarer nok mye. Men det må ligge noe mer under som kan forklare at deres moralske kompass er gått fullstendig i spinn.

Jeg er vaktmester og ingen psykolog, men jeg tror hybris tar mange.

Det ligger et element av stormanns­galskap og narsissisme i begrepet. Og det gjelder gjerne dem som har kommet lett til det, som gjennom sosiale ferdigheter og beskyttende nettverk har hatt suksess og fremgang i livet. Det gjelder alle de fire ovenfor.

Hybris har sine røtter i gresk mytologi og inntreffer når et menneske i overmot eller hovmot går ut over grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger. Det innebærer tap av kontakt med virkeligheten og gir seg uttrykk i form av ekstrem selvtillit og noen ganger ren stormannsgalskap.

Ofrene for hybris har et urealistisk, ofte narsissistisk selvbilde av egen fortreffelighet og eksepsjonalisme, som å sammenlikne seg med gudene selv. De har gjerne sosiale ferdigheter og er flinke til å skjule sin egosentriske legning. Men de tror de er utvalgte og hevet over den jevne borger og de samfunns­messige lover og regler som begrenser hvermannsen.

Jeg tror mye av forklaringen ligger i penger, maktbegjær og i hybris og et moralsk kompass som er for svakt til å takle suksess og framgang. Det gjelder alle de fire ovennevnte og mer enn et halvt hundre av deres kolleger på Stortinget som i den senere tiden er blitt tatt for juks med pendler­boliger, reise­regninger og skattesnusk.

Ifølge gresk mytologi kommer nemesis etter hybris og straffer den skyldige som i sitt narsissistiske hovmot har overskredet gudenes grense for tillatelig menneskelig oppførsel. Etikken gjaldt i antikkens Hellas for 2500 år siden. Men den ser altså ikke ut til å gjelde i det sosial­demokratiske Norge av i dag.

For den politiske klassen beskytter sine egne. De politiske nettverkene er blitt så omfattende at hybris’ disipler slipper unna med straffe­reduksjon, noen måneders suspensjon eller ikke noen straff i det hele tatt.

Det er sånn det er, mens en fattig stakkar av en NAV-klient eller minste­skatte­snyter, som i vanvare kan ha gitt feil opplysninger, bli buret inne.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!