John Martin Johansen 
Det rolige, fredfulle vannet i det japanske Innlandshavet virker som et merkelig sted å holde samtaler om en blodig, brutal krig.
Likevel finnes det nok ikke noe mer passende sted, gitt at havet også var vitne til soppskyen den 6. august 1945, da Hiroshima ble nedslagsfelt for verdens første atombombe. Rundt 140 000 mennesker døde i byen.
På søndag satte den scenen for den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskys harde utfall mot Moskva, skriver Straits Times.
– Russland må slutte å true verden med stråling og atomvåpen, sa Zelensky under den siste dagen av årets G7-toppmøte.
Japan, som vertsnasjon, hadde invitert land som India og Brasil, som har vært avventende med å ta side i Ukraina-krigen.
Som overraskelsesgjest gikk krigens øverstkommanderende på en intensiv sjarmoffensiv for å vinne våpen, støtte, strengere sanksjoner og nye venner da han møtte verdensleder etter verdensleder på topmøtehotellet, som har utsikt over den asurblå Seto-innsjøen.
Men resultatene var blandede, og Zelensky erkjente at han i tillegg til å utkjempe en fysisk krig også kjempet mot «fortellingene om en informasjonskrig».
Selv om han utvekslet bjørneklemmer og klapp på skulderen med gamle venner som den britiske statsministeren Rishi Sunak og den franske presidenten Emmanuel Macron, klarte han ikke å få et personlig møte med Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, som har gitt Vesten skylden for krigen.
Få land offentliggjorde nye løfter, selv om Zelensky sa til journalister at det var mange detaljer han ikke kunne avsløre. Han sa at problemer med Lulas tidsplan var grunnen til at de ikke kunne møtes, og spøkte med at det var Lula som burde være skuffet over at de ikke kunne møtes – og ikke han.
Stemningen var også høytidelig da han møtte Indias statsminister Narendra Modi for første gang siden Russland invaderte Ukraina for 15 måneder siden. India har verken fordømt eller begrenset sine forretningsforbindelser med Russland, som landet har mottatt forsvarsutstyr fra.
Når det er sagt, endte samtalene som begynte i uvennskap, med en viss varme.
– Jeg forstår din og ukrainske borgeres smerte veldig godt. Jeg kan forsikre deg om at India og jeg personlig vil gjøre alt vi kan for å løse dette, sa Modi til Zelensky.
Den ukrainske lederen sa senere på meldingsappen Telegram:
– Jeg tror India vil delta i gjenopprettelsen av den regelbaserte internasjonale ordenen som alle frie nasjoner helt klart trenger.
Det gjenstår å se i hvilken grad India vil slutte seg til Ukrainas sak og snu opp ned på gevinstene fra det nåværende forholdet til Russland.
Zelensky møtte også Indonesias president Joko Widodo, som var den første asiatiske lederen som reiste til Kiev etter invasjonen. Zelenskyj snakket med ham om «forløpet av fiendtlighetene i Ukraina» og ba om hjelp til å returnere ulovlig deporterte barn.
Det var også et møte med Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol, som i forrige uke kunngjorde 130 millioner dollar i økonomisk støtte til Ukraina og har lovet ikke-dødelige våpen som mineryddere og verneutstyr.
Seoul har ikke sendt noen dødelige våpen, gitt sine bånd til Russland, og Zelensky klarte ikke å få noen nye forpliktelser denne gangen. Men Yoon sa i april at Sør-Koreas holdninger kan endre seg hvis det skjer noe drastisk.
Men Zelenskys største seier var et nytt løfte fra USAs president Joe Biden om militær bistand på 375 millioner dollar, inkludert ammunisjon, artilleri og pansrede kjøretøyer. Den totale økonomiske bistanden som USA har lovet, er på 37 milliarder dollar, sa han på Telegram.
Dette kom på toppen av Washingtons tidligere klarsignal til sine vestlige allierte om å forsyne Ukraina med avanserte jagerfly, inkludert F-16-fly, noe som kan bli et avgjørende øyeblikk i krigen.
Forrige lørdag hadde Zelensky ankommet Japan via et fransk militærfly fra Saudi-Arabia, der han også hadde vært overraskelsesgjest på et møte i Den arabiske liga.
Macron, som bidro til at besøket kom i stand, beskrev reisen som en «game changer».
Han sa:
– Denne krigen er ikke bare europeisk. Det er en mulighet til å diskutere, utveksle og overbevise partnere om et utvidet G-7, noe som vil gjøre det mulig for Zelensky å uttrykke seg overfor de land som er tvunget til å ha en spesiell holdning i denne konflikten.
Zelenskij hadde to hovedpoeng.
For det første at Hiroshimas redsler ikke bør påføres verden igjen. Russland, med sine trusler om å bruke atomvåpen, er skandaløs og uansvarlig som en verdensaktør.
For det andre betyr ikke frykten for en atomkrig at Ukraina bør presses inn i et utilfredsstillende kompromiss, og at løsningen faktisk bør være en varig avskrekking for Russland.
Som Macron bemerket på søndag, var en løsning som den på den koreanske halvøya, der Nord- og Sør-Korea teknisk sett fortsatt er i krig etter en våpenhvile i 1953, ikke på bordet:
– Fred bør ikke gjøre Ukraina til en frossen konflikt, for det vil føre til krig i fremtiden.
En våpenhvile etter koreansk modell ville bety at konflikten ville stanse der de stridende står den dagen våpenhvilen undertegnes, noe som ville føre til at Russland tar de territoriene de har vunnet så langt.
Zelenskys ankomst til Hiroshima betydde at de siste 24 timene av G-7-toppmøtet ble satt av til krigen i Ukraina.
Etter å ha hoppet av flyet i olivengrønn militæruniform, kastet han bort lite tid på å utveksle håndtrykk og høflighetsfraser før han ble kjørt til toppmøtelokalet.
Han kom til Japan for å fremme sin 10-punkts fredsformel som omfatter mål som gjenopprettelse av grenser og atom-, energi- og matsikkerhet.
– Alle i verden kan velge det sporet hvor de kan bidra. Fra Japan til de arabiske landene, fra Europa til Latin-Amerika, finner vi støtte for vår formel, sa Zelensky.
Etter å ha besøkt Hiroshima Peace Memorial Museum, som inneholder grafiske bilder og gjenstander fra krigen, så Zelensky ut til å være på gråten seg da han sa at Ukraina har «lignende bilder av barn, små babyer, av ruiner av byer som er brent ned til grunnen av Russland».
Hans siste møte var reservert for hans vert, statsminister Fumio Kishida, som fortalte Zelensky at han følte «den anspente atmosfæren av krigens redsler med mine egne øyne og hud» under sitt besøk i Kiev i mars.
De diskuterte ytterligere tiltak som å «styrke de ukrainske forsvarsstyrkenes materielle og tekniske kapasitet».
– Vi vil gå sammen for å gjenopprette freden i det vakre landet Ukraina, sa Kishida.
Japans utenriksdepartement sa senere at et nytt løfte om rundt 100 selvforsvarskjøretøyer som lastebiler og rundt 30 000 nød rasjoner vil bli gitt til Ukraina. Tokyo har hittil lovet 7,6 milliarder dollar i bistand, men er lovmessig forpliktet til ikke å gi dødelige våpen.
Men ubeleilige spørsmål gjenstår.
Selv om G-7-lederne utstedte en Hiroshima-visjon om kjernefysisk nedrustning, har alle fortsatt et forhold til kjernevåpen. Til tross for sin stygge historie er Japan under USAs atomvåpenparaply.
Kishida sa på sin pressekonferanse med atombombekuppelen som bakteppe:
– Det er forskjell på drømmer og idealer. Idealer er oppnåelige … (vi vil) ta skritt mot idealet om å leve i en verden uten atomvåpen.
Likevel vil han fortsette å møte spørsmål om han har gjort nok. Han ignorerte først et spørsmål fra en Hiroshima-reporter som påpekte inkonsekvensene i Japans beskyttelse under en kjernefysisk paraply og Kishidas visjon.
Men han ble provosert tilbake til podiet etter at pressekonferansen var avsluttet, da en reporter ropte til ham at han «prøvde å flykte» og sa at Japans holdning var «latterlig». Kishida sa at han ville «oppriktig fortsette sin innsats».
Japan kan kanskje se tilbake på et vellykket toppmøte som resulterte i et 40-siders kommuniké og en rekke ledsagende dokumenter om spørsmål som Ukraina, økonomisk motstandskraft og matsikkerhet.
Men splittelsen i verdensordenen kan bare ha hardnet til. Kina og Russland har langet ut mot uttalelsen med argumentet om at de tidligere imperialistmaktene i G-7 ikke har utviklingslandenes interesser i hjertet.
G-7 som en enhet ville imidlertid vært utenkelig for 78 år siden. Japan og Tyskland var motstandere under andre verdenskrig, mens USA aldri vil glemme sin vanære som det første landet som startet en atomkrig.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.
