Velkommen til Tanker før søndag, denne søndagen før pinse. Det er en søndag som så å si peker fremover, mot den kommende pinse, og tekstene snakker også om noe som skal komme: om Den Hellige Ånd, hjelperen, som skal komme til menneskerne og bli hos dem når Jesus selv ikke er det.

Kanskje var det en liten trøst for disiplene – de ville absolutt ha foretrukket å beholde Jesus. Men Jesus var tydelig: Han måtte selv forlate dem, men de ville ikke bli stående alene. De ville motta noe i hans sted, en ny og alltid tilstedeværende kraft, en Hellig Ånd, som i likhet med ham selv var en del av Gud. Og hva denne Hellige Ånd ville gjøre, var like tydelig som dagens evangelietekst er kort. Evangelisten Johannes skriver:

Jesus sa: «Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vaert hos meg fra begynnelsen av.»
Joh 15,26-27

Det er en melding nesten i telegramform, som om meldingen kostet per brev. Kort og presis. Rett og slett. «Når Talsmannen kommer, skal han vitne om meg.» Bang, bom.

Og det vet vi, vi som sitter her med resultater i hånden to tusen år senere. For oss er det selvinnlysende at Gud er Far, Sønn og Ånd – og vi vet hvilken enorme hjelp Ånden kan gi oss i vårt daglige liv. For oss er Ånden så å si en selvsagt del av den kristne tro. Det skjedde som Jesus sa: Trøsteren, Den Hellige Ånd, kom. Og i dag vitner Ånden om Gud. Så langt er alt vel.

Den andre setningen er desto mer utfordrende. «Dere skal også vitne om meg», sier Jesus. Det første vi kan merke oss er at Jesus ikke ber pent om det. Han spør ikke disiplene om de vil være så snille å gjøre ham en tjeneste. Nei, fastslår han. «Dere SKAL vitne.» Det er ikke slik at det er et spørsmål om diskusjon – det bare er. Så selvfølgeligt.

Og de «dere» som Jesus snakker om, hvem er de da? Da var det selvfølgelig de tolv disiplene han henvendte seg til. Men funnet var ikke tidsbegrenset, så det gjelder fortsatt i dag. Og i dag er det vi som er disiplene, uansett hvor mangelfulle vi føler oss. Det er du og jeg og alle de andre 2,4 milliarder kristne over hele verden. I dag er det vi som så å si har fått stafettpinnen fra tidligere generasjoner, det er vi som skal vitne om Jesus – det er en del av det å være kristen, og det er ikke en vanskelig oppgave eller tyngende krav: den som har opplevd hvordan fellesskapet med Jesus fundamentalt forandrer ens liv, ønsker at andre skal oppleve den samme fantastiske følelsen.

Så når Jesus sier at «dere må også vitne», snakker han direkte til deg og meg. Og bak ordene ligger også et annet budskap: vi kan ikke lene oss tilbake og vente på at Gud skal fikse alt. Nei, hvis vi vil skape en bedre fremtid, må vi inngå et partnerskap med Gud. Gud gjør det bare Gud kan, men vi må samtidig gjøre det som er vårt ansvar.

Derfor er det vi som må fortelle om hva Jesus har gjort – både i historien og i våre egne liv. Det er vi som trenger å være tydelige på hva Jesus lærer, og vi er de som trenger å vise verden at det ikke er over: vi trenger ikke være redde, vi trenger ikke føle oss håpløse og vi trenger ikke å akseptere destruktive og menneskefiendtlige ideologier som har sine røtter i det Onde.

Sett fra det perspektivet gir Jesus deg og meg et viktig oppdrag: Alt hviler i Guds hender, men for at det kristne budskapet skal nå ut, trengs både Åndens vitnesbyrd og vårt.

Så det Jesus sier er at vi trengs, du og jeg, uansett hvor svake og mangelfulle vi er som individer, så trengs vi. Og nettopp våre vitnesbyrd og våre historier trengs, slik at våre medmennesker kan høre om Jesus, skape et forhold til ham og dermed finne veien som fører rett og hjem.

Og husk at Jesus spør ikke om vi vil, han sier bare at vi skal. Så la oss ta det oppdraget på alvor. Hjelperen kommer, neste helg er det pinse. Men allerede i dag gir Jesus oss i oppdrag å fortelle om ham til alle som vil lytte.

Gud velsigne deg!