Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Torsdag svekket norske kroner seg for tredje dag på rad. Det betyr enda dyrere importvarer, og dyrere utenlandsbesøk for nordmenn. Hva gjør norske myndigheter?
Den nedgående trenden for den norske kronen fortsetter. Denne torsdagen svekkes kronen for tredje dag på rad mot en rekke store valutaer.
NTB melder om dette.
Ved 15-tiden kan nordmenn veksle en dollar mot 10,89 kroner, etter en svekkelse på 12 øre siden midnatt, skriver E24.
Bare i løpet av de tre siste dagene har én dollar blitt hele 30 øre dyrere.
Én euro koster samtidig 11,74 kroner, og er rundt 7 øre dyrere enn den var ved midnatt.
Ved nyttår kostet det 10,49 kroner for én euro, og 9,80 for én dollar. Utviklingen har gått fort, og i feil retning.
Dette er rett og slett dårlig nytt for mange i Norge. Svært mye av næringslivet er i større eller mindre grad avhengig av import fra utlandet, av deler, produksjonsutstyr, datautstyr, råvarer, transporttjenester og annet.
Den stadig svakere kronekursen gjør at kostnadene på alt dette øker for bedriftene, noe som raskt vil medføre at de må sette opp sine priser mot markedet. Det bidrar igjen til økende inflasjon, noe som allerede er et problem for norsk økonomi.
Til og med eksportbedrifter, som normalt tjener på svak kronekurs og bedre konkurranseevne internasjonalt, erfarer at vinningen nå går opp i spinningen. For også de er gjerne nødt til å importere en del, noe som nå er blitt merkbart dyrere.
I tillegg opplever befolkningen generelt at varer og tjenester fra utlandet blir stadig dyrere, og ikke minst blir det mer og mer kostbart å feriere i utlandet. Det siste vil mange føle sterkt på lommeboka i sommer.
Vi nordmenn får rett og slett mindre igjen for pengene våre.
Den svake kronekursen er i stor grad et uttrykk for at andre lands finansinstitusjoner og investorer har synkende tillit til norsk økonomi fremover.
Det er kanskje ikke så underlig, når landets myndigheter kappes om å fortelle at Norge skal trappe ned og fase ut sin mest innbringende næringen – nemlig olje- og gassnæringen.
I tillegg inntar Norge en slags førsteplass globalt når det gjelder ukritisk iver etter å sløse bort store deler av landets ressurser på ulønnsomme og svært tvilsomme prosjekter knyttet til såkalt grønt skifte.
Det går i vindkraft, karbonfangst, batterifabrikker og mye annet som ingen har klart å regne seg frem til noen form for lønnsomhet i. Milliardene vil fosse ut.
Alt dette legger til rette for sviktende tillit og fallende kronekurs.
Men det finnes uansett grep som kan foretas fra norsk side for å styrke valutaen.
I en slik situasjon er det mange som spør seg: Hvor er norske finansmyndigheter? Både finansministeren, statsministeren og sentralbanken later til å være påfallende passive i forhold til en slik utvikling.
Hva er logikken i at en av verdens rikeste nasjoner, oljelandet Norge med 15 000 milliarder i et oljefond, skal ha en nasjonal valuta som en bananrepublikk?
Statsminister Jons Gahr Støre har nylig uttalt at han håper og tror kronen vil stige i kurs. Men konkrete tiltak ser ut til å utebli. Se sak under.
Velkommen til møte!
NY BOK! Bestill fra Document forlag:
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp flere gode bøker fra Document!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
