En rekke partier vil vite mer om hvem som egentlig eier vindkraftanlegg i Norge. Det er særlig utenlandske eiere registrert i skatteparadis som skaper reaksjoner. Nasjonal beredskap og sikkerhet står på spill.

Stavanger Aftenblad skriver om saken. De avslørte i januar at eiere i et av verdens fremste skatteparadiser, Delaware i USA, sto bak planer (som i mars ble stoppet i kommunestyret) om å bygge Norges høyeste vindturbiner på Trollåsen i Bjerkreim.

De skrev også at regjeringen manglet full oversikt over eiere i kraftsektoren og hvor pengene tar veien. Hva om vår vindkraft eies av russiske selskaper?

Det er planene om vindturbiner opp til 270 meters høyde som har skapt massive protester og anklager om politisk korrupsjon det dreier seg om i Bjerkreim.

Flere hundre har signert på en underskriftskampanje mot utbygging. Folk sier de vil flytte fra bygda hvis de gigantiske vindturbinene blir en realitet. Dette vil redusere kommunens skatteinntekter.

Bråk om 200 meter høye vindturbiner i Bjerkreim kommune i Dalane

Denne saken dreier seg dog ikke kun om Bjerkreim. For regjeringen mangler oversikt over skatteparadisenes plass i vind- og vannkraft, reelt eierskap i kraftsektoren og hvor pengene tar veien.

Guttorm Schelderup ved senter for skatteforskning mener det risiko for at fiendtlige stater kan utnytte eierskap i infrastruktur mot Norge i kritiske situasjoner.

Derfor tar SV, Ap, Høyre, Sp, FrP, Venstre, MDG og KrF  nå grep om saken, ifølge Aftenbladet. De kommer med følgende merknader:

• Vindkraftselskap i Norge må oppgi eierdetaljer ved søknad om konsesjon eller overføring av konsesjon på grunn av eierskifte.
• Opplysningene om eierforhold bør inkludere eventuell konserntilhørighet, bakenforliggende eierskap og tilknytning til reelle rettighetshavere.

– Dette er en tydelig beskjed og marsjordre til regjeringen om å skaffe oversikt og kontroll med skatteparadis. Det har vært eksempler på vindkraftselskaper der man verken har visst hvem eierne er eller hvem som henter ut profitten. Spesielt i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er dette nødvendig å vite, sier Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV, til Aftenbladet.

Dette ble diskutert på Stortinget 16. mai, og voteringen skjer i neste uke.

Hadia Tajik (Ap) unnskyldte seg for at hun lot seg avbryte av sin egen latter flere ganger fra talerstolen.

– Det er bra det er god stemning i komiteen, sa Tajik.

Terje Aasland sa i januar at det er i norske myndigheters interesse å vite hvem som eier de ulike installasjonene.

– Vi kommer til å følge opp kraftforsyningen veldig tett i fortsettelsen. Når det gjelder eierforhold knyttet til vindkraft, er det klart at det også er i norske myndigheters interesse å vite hvem som eier de ulike installasjonene, slik at vi har god kontakt med eierne med hensyn til produksjonskapasitet, utvikling, konsesjonsregelverk og så videre, sa Aasland til Aftenbladet.

Haltbrekken krever mer av regjeringen.

– Vi tar et lite skritt på skatteparadis og eierskap, men det er høyst merkelig og vanskelig å forstå at Ap og Sp ikke vil innføre krav om offentlig eierskap til vindkraft slik vi har for vannkraften. Dermed får ikke fellesskapet overskuddet fra vindkraft slik det offentlige i dag gjør fra vannkraft.

Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder i energi- og miljøkomiteen, vil legge til rette for – men ikke stille krav om – offentlig eierskap av vindkraft.

– Vindkraft lar seg ikke helt sammenligne med vannkraft. Vi har ingen storstilt utbygging av ny vannkraft. Et vannkraftverk kan gjerne produsere i 100 år, mens konsesjonstiden på vindkraft gjerne utløper etter 25–30 år. Da er det uklart hva det skal være hjemfall på og konsekvensene av det. Vi kan uansett stille krav før ny konsesjon blir gitt. Slik beholder vi kontroll, sier Næss.

At staten ikke er så interessert i å eie vindkraften, kan jo tolkes som at de ikke ser noen muligheter for inntjening på sikt, men aksepterer massive subsidier til private eiere.

Terje Halleland (FrP) mener man må fokusere på nasjonal beredskap og sikkerhet.

– Vi støtter SVs intensjon om å vite mer om eierskap, og så tenker jeg at det nye registeret bør være på plass i god tid før det skal gis nye konsesjoner på vindkraft.

Kritikere av satsningen på vindkraft kan vel påpeke at både nasjonal beredskap, sikkerhet og ikke minst økonomi ville blitt kraftig forbedret hvis man bare bestemte seg for å stanse utbyggingen av vindturbiner.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!