I følge SSB har Norge nå passert 5,5 millioner innbyggere, og har dermed skyhøy populasjonsvekst. Bare i første kvartal økte befolkningen med 15.300 personer, noe som er den største veksten i et førstekvartal siden 2012. Siden fødselsoverskuddet historisk lavt, skyldes veksten utelukkende høy innvandring.

Det er særlig den nye tilstrømmingen av ukrainske statsborgere som har skapt rekordtallene, men det flommer fortsatt inn en stor strøm av mennesker fra fattige land til velferdsstaten vår, og de fleste velger å bli. Det gjør at nettoinnvandringen var den høyeste i første kvartal siden SSB begynte å publisere slike tall i 1997.

For norske politikere er flere alltid bedre

I første kvartal var fødselsoverskuddet, altså fødte minus folk som døde, på bare 760. Dette er det laveste fødselsoverskuddet noen gang, og skyldes særlig det stadig fallende fødselstallet skriver SSB. Fruktbarheten har vært på vei ned i Norge siden 2009, med unntak av 2021. Likevel opplever altså samtlige fylker i Norge en befolkningsvekst i første kvartal.

I første kvartal har Nordland vokst med 787 personer 241.871 innbyggere på grunn av 1143 ukrainske flyktningene som har ankommet fylket. Dette avstedkommer den vanlige, ukritiske euforien hos fylkesrådsleder Elin Dahlseng Eide (Ap) når hun blir intervjuet av NRK.

– Det er kjempeartig, og alle er hjertelig velkommen. Vi trenger flere og vi skal fortsatt jobbe for å vise hvor flott det er å bo og leve her i Nordland, sier

Det de innvandringsindustrien aldri nevner er konsekvensene og ringvirkningene: Hva koster dette skattebetalerne og alle som trenger velferd? For når flere skal dele velferdskaken blir det mindre på hver. Og når fremmedfolk skal ha både bolig, mat, klær og forsørges av borgerne rundt seg, så setter det press å både velferdssystemet, boligmarkedet, skolesystemet og arbeidsmarkedet. Dahlseng Eide er ikke like fornøyd med at det fødes færre barn.

– Folk må få flere unger, rett og slett. Vi er avhengig av at folk får flere unger, og så er vi avhengig er at ungdommene blir eller kommer hjem igjen.

Dårlige og ustabile rammebetingelser for folk og næringsliv

Årsaken til at folk ikke får flere unger og ungdom forsvinner fra fylket, skyldes naturligvis rammebetingelsene som politikerne selv setter for sine egne borgere: Innvandringen er så kostbar at man må ilegge stadig flere skatter og avgifter for å få sosialbudsjett og inntektene til å holde tritt med de galopperende utgiftene, enten midlene må hentes inn fra kommunale eller statlige skatter og avgifter.

De økende kostnadene som politikerne pålegger borgerne sine, gjør at folk rett og slett ikke har tid eller råd til å få barn. Det er nemlig dyrt, tidkrevende og ressurskrevende, og det er ikke forenelig med å hverdagen til å gå opp når man må jobbe stadig mer for å dekke skatter, avgifter, renter og ekstrem prisvekst på forbruksprodukter, mat og energi. Det hjelper heller ikke at alle kvinner nå forventes å studere og gjøre karriere, noe som gjør dem klare for å få barn nå de er 40. Og da er det for sent.

Og når arbeidsmarkedet blir undergravet av stadig flere som trenger jobb, og underbyr hverandre for å gjøre jobben, så sier det seg selv at det blir stadig vanskeligere å få jobb. Det er øverste prioritet for myndighetene å opprettholde fasaden om «lav arbeidsledighet» i Norge. Dermed forfordeles gjerne innvandrere inn i offentlige jobber gjennom tesen om «mangfold», og alle borgere regnes som «sysselsatt» hvis man jobber en time i uken.

Legg de to faktorene sammen med at utkant-Norge systematisk har blitt avindustrialisert gjennom Oslo-elitens globalistiske doktrine siden åttitallet, samtidig som at Norge blitt ekstremt byråkratisert. Det gjør det til ren hasard å starte egen bedrift i hjemkommunen. Det er rett og slett ikke verd bryderiet lenger. Tilsammen danner dette fasiten en fadese som ingen politikere vil snakke om, og langt mindre ta ansvar for: De undergraver lysten til å sette både barn og bedrifter til verden.

En økonomisk og demografisk dødsspiral

Mens titusenvis av innvandrerne kommer til dekket bord og åpne armer årlig, snur Janus-politikerne seg mot egne borgere og forlanger bare mer, mer, mer og mer for å opprettholde fasaden av at «Norge går så det griner.» Og det er sant: Norge går så det griner for innvandrere, banker, pengeflyttere, klimaparasitter, NGOer, staten, oljearbeidere og offentlige ansatte. Til sammen utgjør de nå flertallet, og derfor har dødsspiralen blitt umulig å stoppe gjennom frie valg.

For resten av oss er det til å grine av, men hvem bryr seg vel om Ola Nordmann? Innvandrere er alltid bedre mennesker enn nordmenn, derfor trenger vi alltid flere av dem. Det gikk jo så strålende i «Den Moralske Supermakten» Sverige.