Durham-rapporten kommer flere år for sent og likevel fyller den ut viktige detaljer. Den slår fast at en liten gruppe mennesker bestemte seg for å utnytte statens maktmidler til egen fordel. De overtok United States of America. Det skjedde som kulminasjon på en utvikling der 17 etterretningsorganisasjoner aldri var blitt stilt til ansvar. De gikk rogue, de ble en stat i staten. I et slikt miljø dukker hensynsløse maktpolitikere opp. En av dem het Hillary Clinton.

Hillary Clinton er som Lady Macbeth, villig til å gjøre hva som helst for å vinne. Hun hadde drevet pay for play som utenriksminister og ville skjule sin korrespondanse. Derfor installerte hun en privat server hjemme på badet. Den rommet offentlig kommunikasjon som er underlagt strenge sikkerhetsregler.

Men Hillary hadde så mange svin på skogen at det før eller siden måtte lekke ut. Benghazi var en slik skandale. Det er ikke hver dag en amerikansk ambassadør blir drept av en mobb. Hillary og Susan Rice hevdet det var muhammedtegninger som hadde skylden. De visste det var en løgn.

Løgn som system

Løgnen kom ikke inn i amerikansk politikk med Clintons, men Demokratene tok den til et helt annet nivå. De løy også for å dekke over sine egne grove forbrytelser, enten det var drapet på ambassadør Stevens eller serveren på badet.

Benghazi-granskningen avslørte den private serveren. Hillarys nonchalante omgang med statens hemmeligheter sier noe om henne som person. Det sier også noe om forskjellen på henne og Trump og ikke minst: Hun satte standarden for hvordan mediene skulle behandle Trump.

When she was appointed secretary of state in 2009, Clinton began using the email address hdr22@clintonmail.com, tied to a personal server. Clinton’s personal email server was first discovered in 2012, by a House committee investigating the attack on the American Consulate in Benghazi. In 2013, hacker Guccifer claimed to have accessed Clinton’s personal email account and released emails that were allegedly related to the Benghazi attack.

The next year, in the summer of 2015, the State Department began asking Clinton for her emails correspondence, and she responded by delivering boxes containing more than 30,000 printed emails. In early 2015, the New York Times reported that Clinton had been using her personal email exclusively, and never had a government email address. A federal watchdog group issued an 83-page report condemning the “systemic weaknesses” of Clinton’s email practices in May. On Tuesday, the FBI concluded its investigation and recommended against any charges.

En utenriksminister som bruker en privat epostadresse.! Det er det samme som å privatisere jobben som utenriksminister. Hillary ville ikke bli sett i kortene.

Men ting var ikke så striglet den gangen. New York Times trykket en artikkel av Peter Schweizer som dokumenterte at Hillary solgte 20 prosent av USAs urangruver til Russland via et canadisk firma og mottok 120 millioner dollar i kickbacks. Den artikkelen fortalte hederlige amerikanere det de trengte å vite om Hillary. Hun drev butikk i butikken.

Det var det flere som gjorde. Jeffrey Epstein drev også butikk i butikken, med sex som valuta skaffet han CIA verdifullt utpressingsmateriale. Wall Street Journal har hatt en serie om Epstein som fikk Jesse Watters til å konkludere: Han var en CIA-asset. Også Norges kommende dronning ble fanget i Epsteins garn. Dagens CIA-sjef William Burns hadde mange møter med ham.

Denne korrupsjonen er blitt regimets natur. Det har erstattet den legale, regelbaserte måten å drive politikk på.

Nå er det «what’s in it for me?» og «anything goes».

Narsisisster trives som fisken i vannet.

FBI-sjef James Comey steppet inn i stedet for justisminister Loretta Lynch og sto i juli 2016 frem og frikjente Hillary for epostene. Hun hadde opptrådt dumt, men det var ikke kriminelt.

Bare et par dager senere innledet FBIs kontraterroravdeling sin etterforskning av Trump etter et innspill fra Hillary om at Trump sto i ledtog med Putin. Hvor hadde hun det fra? Det var pur fiksjon. Hun hadde selv «handlet» med russerne og nå skjøv hun Trump ut i et terreng hvor han var forsvarsløs.

De som drev sammensvergelsen satt både i departementene, det Demokratiske partiet og i konsulentselskaper som Fusion GPS. Ollie Ohr jobbet for dem, hun hadde tidligere jobbet i CIA. Mannen Bruce var nummer fire i justisdepartementet.

Disse begynte å spinne storyer som skulle vikle Trump inn i noe det var vanskelig å finne hode og hale på. De dukket opp i mediene som drev såkalt sirkulær rapportering: Kildene refererte til hverandre.

Så lenge mediene var villig til å formidle lekkasjer de visste var løgn, var det umulig for Trump å komme ajour med utviklingen. Mediene tok ikke korreksjon selv om de ble tatt i løgn.

Dette gjorde Russiagate til noe annet enn tidenes setup.

Et autoimmunt kupp

Noe lignende har aldri skjedd før i amerikansk historie eller noe annet vestlig land under demokratisk styre: Store statlige institusjoner går til angrep på en kandidat på vegne av en annen.

Hillary skulle krones koste hva det koste ville.

Obama var med på det, Biden selvsagt. CIA-sjef John Brennan informerte Biden i juli 2016 om at Hillary tenkte ødelegge Trump med en Russland-konspirasjon.

Kompromittert

Russiagate kompromitterte den amerikanske eliten, ikke bare hovedaktørene, men alle som var støttespillere, ikke minst alle journalistene som sådde og gjødslet Trump-hatet hver eneste dag.

Durham forteller at britene nektet å være med på operasjonen. Da FBIs mann i London ba britisk etterretning om assistanse, ville de se bevisene. -Men det er jo ingenting her, svarte britene som reagerte kraftig på at de ble forsøkt lokket inn i et politisk spill.

Det er ett av de spørsmål gravejournalisten John Solomon stiller: Hva har Russiagate gjort med USAs omdømme ute i verden? Alle land med et etterretningsvesen kjenner sannheten. Det Demokratiske partiet smeltet sammen med byråkratiet og kokte sammen en hatkampanje mot en president de ikke tålte. Men dermed forfulgte de ikke bare Trump, de ødela embetet.

Denne mangel på respekt lå bak da de arrangerte BLM- og Antifa-urolighetene våren og sommeren 2020 for å feie vekk Middle America som hadde gjort Trumps seier mulig.

Det skulle aldri skje igjen.

De ble sjokkert da de så at ni millioner flere amerikanere stemte på Trump i 2020. Amerikanerne nektet å bøye hodet.

Derfor arrangerte de 6. januar. Derav de voldsomme overdrivelsene – at dette var verre enn Pearl Harbour. De måtte lage en hendelse de kunne spinne til mytologi. De har knust tusenvis av menneskeskjebner i prosessen.

Den dype staten kan bruke Stalins ord: For å lage omelett må man knuse eggene.

Men patriotene har ikke gitt opp. De som ble angrepet forsvarer seg. Journalister med civil courage har møysommelig gravd frem dypstatens hemmeligheter.

Dette har amerikanerne holdt på med i årtier.

Dette er Motfortellingen fra det patriotiske Amerika. Du holder enten med the Deep State eller med vanlige folk.

Jo mer amerikanerne får høre, jo sikrere blir de på at det hele er orkestrert og korrupt fra ende til annen.

Biden og Obama fikk vite at Hillary ville ødelegge Trump med falske historier.  I stedet for å bli betenkte, brukte de alle tricks i boka til å øke troverdigheten til de falske anklagene.

The current president – already facing harsh questions about whether his allies in the intelligence community played a dirty trick in the 2020 election by falsely portraying the Hunter Biden laptop as Russian disinformation – was outed in Durham’s report as having been briefed in summer 2016 about a plan by the Clinton campaign to manufacture the Russia scandal against Trump.

Biden was present at an Aug. 3, 2016, briefing during which then-CIA Director John Brennan met with administration officials to discuss Russian efforts to interfere in the election.

«Specifically, Director Brennan’s declassified handwritten notes reflect that he briefed the meeting’s participants regarding the ‘alleged approval by Hillary Clinton on 26 July of a proposal from one of her [campaign] advisors to vilify Donald Trump by stirring up a scandal claiming interference by the Russian security services,» Durham wrote in the report.

Den nåværende presidenten – som allerede står overfor harde spørsmål om hvorvidt hans allierte i etterretningsmiljøet spilte et skittent triks i valget i 2020 ved å feilaktig fremstille Hunter Biden bærbar PC som russisk desinformasjon – ble i Durhams rapport uttrykt som å ha blitt orientert sommeren 2016 om en plan. av Clinton-kampanjen for å produsere Russland-skandalen mot Trump.

Biden var til stede på en briefing 3. august 2016, der daværende CIA-direktør John Brennan møtte administrasjonstjenestemenn for å diskutere russiske forsøk på å blande seg inn i valget.

«Spesielt gjenspeiler direktør Brennans avklassifiserte håndskrevne notater at han orienterte møtedeltakerne om den ‘påståtte godkjenningen av Hillary Clinton 26. juli av et forslag fra en av hennes [kampanje]-rådgivere om å baktale Donald Trump ved å hisse opp en skandale som hevder innblanding fra Russiske sikkerhetstjenester», skrev Durham i rapporten.

Det går en ubrutt vei fra Russiagate til valget i 2020 og Hunters laptop. Den gikk 51 spionsjefer god for var russisk desinformasjon. Akkurat somme spill som i 2016. De har ikke lært noen ting, men fortsetter i samme spor.

Nå er det Biden-familiens korrupsjon som FBI, CIA og justisdepartementet beskytter. De har plassert en korrupt gammel mann i Det hvite hus og vil ikke at han faller, da han kan rive dem med seg.

Det er et forunderlige syn. Kampen er ikke over. Eliten fører krig mot sitt eget folk. Den trenger krigen i Ukraina som en distraksjon. Den er så likegyldig med USAs interesser at den har drevet Russland i armene på Kina.

Den har åpnet grensen i sør.

Fortsatt er mediene lojale og nevner ikke Bidens korrupsjon eller invasjonen i sør.

Akkurat som de norske, danske og svenske mediene.

Den som lever får se hvem som går av med seieren.  Kunnskap om hvor dypt demokratiets undergravere kan synke er alltid motiverende.

Vi lever nå i en tidsalder hvor vi ikke vet hvordan det går med våre egne samfunn.

durhamreport