Erna og Jonas jakter på den usynlige dragen i atmosfæren, i troen på et grønt og vakkert samfunn der du skal være lykkelig og ikke eie noen ting i livet.
I disse dager har norske partier sine årlige landsmøter, og klima og miljø står høyt oppe på agendaen hos alle partiene. På Høyre sitt landsmøte var det uenighet innad om hvorvidt den norske skogen skulle tas med i CO₂-regnskapet, inntil Erna Solberg la lokk på saken.
Selvsagt hadde Erna sine gode grunner til å legge denne ballen død. Man trenger ikke være klimaforsker eller CO₂-ekspert for å forstå at dersom den norske skogen hadde blitt innregnet i klimaregnskapet, hadde Norge vært langt på vei med å nå sine klimamål.
De fleste andre EU-land har tatt med skogen i klimaregnskapet. Så hvorfor gjør ikke Norge dette?
Vi skal selvfølgelig være best i klassen.
Er det mulig å nå klimamålene uten å ta med skogen?
Høyre og Arbeiderpartiet kappes om å ha den beste klimapolitikken, i godt samarbeid med MDG.
«Vi skal leve av å redde klimaet», sier Støre. «Mer av alt og fortere», er budskapet. Men er det virkelig mulig å nå klimamålene uten å ta med skogen?
Neppe med CO₂-fangst, elektrifisering av norsk sokkel, batterifabrikker, vindturbiner og solkraft. Dette er symbolpolitikk av verste sort.
Felles for alle klimatiltak er at disse har en enorm kostnad og er ren utopi. Dette ser vi nå, med CO₂-fangstanlegget på Klemetsrud som allerede sprenger budsjettene og derfor blir forskjøvet fram i tid. Det samme gjelder vindturbiner der staten må inn og subsidiere vindkraftbaronene.
Jeg tror vanlige folk er drittlei klimahysteriet, men få akter å bry seg eller komme med kritiske spørsmål. Ja, for hva får man egentlig gjort?
Thorstein Opsahl, maskinfører og kommunestyrekandidat for Lier FrP. Foto: Privat
Ingen forskjell på Støre og Erna
Vi nordmenn glemmer fort. Ved forrige stortingsvalg ville folket ha Støre, altså mannen som på ramme alvor sier at vi skal leve av å redde klimaet. Nå er det Høyre som er i storform og ligger skyhøyt på meningsmålingene.
Men blir det noe bedre med Erna, hun som nekter å ta med den norske skogen i klimaregnskapet? Kan noen fortelle meg den store forskjellen?
Disse to statsministrene fører omtrent samme politikk, så forskjellen er vel om det er en mann eller dame som styrer Norge. Erna Solberg er opptatt av bærekraftmålene til FN, og disse er selvsagt godt forankret i EU.
Men kjære Erna, tror du virkelig at vi kan bekjempe fattigdom, utjevne forskjeller eller sørge for å øke matproduksjonen dersom vi fortsetter å føre dagens dysfunksjonelle klimapolitikk?
Klamrer seg fast til taburetten
Det første man kan begynne med, er å ha billig energi, men Norge har jo ikke billig energi lenger. Norge har jo gitt bort vannkraften vår til EU, så dette begynner å se mørkt ut.
Norge hadde alle forutsetninger for å lykkes, om vi bare ikke hadde politikere som jobber for EU, FN eller menger seg med eliten i World Economic Forum. Når skal norske politikere våkne opp og forstå at Norge ikke kan løse klimakrisen?
Klimaendringer finnes over hele verden, men lille Norge kan ikke ta denne globale utfordringen alene.
Dersom klimakrisen hadde vært så alvorlig som enkelte i FN hevder, kan det vel tenkes at større nasjoner som Kina og USA hadde vært mer urolige? Kina skal øke sine utslipp fram mot 2030. Det kan jo være noe å tenke på om man skulle være en smule bekymret for ikke å nå målene i Paris-avtalen.
Verden er større enn lille Norge. Vi trenger ikke flere klimahysteriske politikere som klamrer seg fast til taburetten sin for å beholde sin makt og prestisje.
Det vi trenger, er politikere som tør å si at de jobber for velgerne og folket, for å ta vare på norske ressurser på best mulig måte. Så får heller Erna og Jonas jakte på den usynlige dragen i atmosfæren, i troen på et grønt og vakkert samfunn der du skal være lykkelig og ikke eie noen ting i livet.
Innlegget ble først publisert i Nettavisen, 14.05.23, og er gjengitt med forfatterens velvillige tillatelse.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
