Bonden Ganpatram Bheda, 66, frykter at han vil miste sine 0.8 hektar land i Nordvest-India etter at lite nedbør og ekstrem kulde de siste årene har rammet avlingene.

Ettersom småskala indiske bønder som Bheda sliter med økende klimausikkerhet, etterlyste forskere denne uken en robust ordning for arbeidsplasser på landsbygda, avlingsforsikring og psykisk helsehjelp for å lette økende nød og selvmord i jordbrukssamfunn, skriver Reuters.

I en ny rapport som knytter nedbørsunderskudd til høyere selvmordsrater for bønder i Indias tørkeutsatte stater, sa forskere at klimaendringer gjorde «jordbruk til et ekstremt risikabelt, potensielt farlig og tapsbringende yrke».

Bønder er blant de mest utsatte gruppene i India for selvmord, heter det i rapporten fra det London-baserte International Institute for Environment and Development (IIED), ettersom tilbakevendende tørke påvirker deres helse og følelsesmessige velvære.

«I mer enn to tiår har India slitt med selvmord blant bønder på landsbygda, ettersom flere år på rad med tørke, dårlige avlinger og kostbart dyrefôr har ført til gjeld og psykisk angst», heter det seg i rapporten.

Nesten 11 000 bønder og landbruksarbeidere tok sitt eget liv i 2021, i gjennomsnitt rundt 30 dødsfall om dagen, ifølge Indias siste kriminalitetsdata sitert i IIED-rapporten.

Men eksperter anslår at de reelle tallene er langt høyere.

Madhura Swaminathan, økonom ved det indiske statistiske instituttet i Bengaluru, sa at de offisielle tallene bare omfatter rapporterte tilfeller.

– Det er behov for mer solid forskning på sammenhengen mellom selvmord og klimaendringer for bedre å kunne planlegge måter å gjøre det indiske landbruket mer klimarobust på, sier hun.

Fjorårets nobel­pris­vinner i fysikk: – Det finnes ingen klima­krise

Ritu Bharadwaj, hovedforsker ved IIED, bemerket at konsekvensene av klimaendringene er «en stressmultiplikator».

Selv om tørke ikke er et nytt problem, «har klimaendringene gjort dem mer intense og hyppigere, og de har økt den geografiske utbredelsen», sa hun i et telefonintervju.

Mer enn 250 millioner mennesker i India, eller nesten halvparten av alle arbeidstakere, er sysselsatt i landbruket og relaterte sektorer, ifølge Indias siste folketelling i 2011 – og de aller fleste er helt avhengige av inntektene fra landbruket for å overleve.

Ifølge IIED-rapporten er det behov for nye tiltak for å beskytte dette enorme samfunnet etter hvert som planeten blir varmere, og det påpekes at systemer for tidlig varsling og forsikringer kan gi beskyttelse mot ekstremvær.

Selv om den indiske regjeringen har noen støtteprogrammer på plass for bønder, inkludert avlingsforsikring og en garantiordning for arbeidsplasser på landsbygda, lider disse av dårlig budsjettering og ujevn gjennomføring, sier forkjempere for bønders rettigheter.

– India kartlegger fortsatt ikke «farene, risikoene og sårbarhetene» som påvirker bøndene på «et hypergranulært nivå», sier Abinash Mohanty, avdelingsleder for klimaendringer og bærekraft ved IPE Global, en internasjonal utviklingsorganisasjon.

– Dette begrenser forståelsen av de reelle virkningene av klimaendringene på mennesker, la han til.

De siste årene har miljøgrupper utstyrt noen jordbrukssamfunn med værinformasjon og varsler via tekstmeldinger, samt motstandsdyktige frø for «klimasmart» jordbruk.

Statlige landbruksforskningsinstitusjoner gir også værbaserte råd om avlinger.

Likevel tvinger tørken fortsatt mange bønder til å flytte til byene for å finne arbeid, mens noen ikke ser noen utvei og tar sitt eget liv.

– Sannsynligheten for at disse tilfellene av selvmord vil øke i fremtiden er høy, sier Bharadwaj fra IIED, hvis vurdering av økende risiko er basert på nedbørsvariasjoner og selvmordsdata.

Grønn industri i Norge truer med å flagge ut til USA

Teamet hennes studerte nedbørsmønstre mellom 2014 og 2021 i de tørkeutsatte delstatene Chhattisgarh, Karnataka, Madhya Pradesh, Maharashtra og Telangana, som registrerte flest selvmord blant bønder, og fant flere tilfeller i perioder med nedbør under normalen.

– Klimaet er en faktor, forklarte Bharadwaj.

– Men sårbarheter som fattigdom, analfabetisme og mangel på sosiale sikkerhetsnett, eller kunnskap om hvordan man får tilgang til dem, gjør til sammen sitt for å skape en vanskelig situasjon.

IIED-rapporten anbefaler et skifte fra å forsikre seg mot dårlige avlinger til å forsikre seg mot dårlig vær, slik at bøndene får en umiddelbar utbetaling når det rammer, uavhengig av faktiske tap.

Indias jobbgarantiordning på landsbygda – som lover 100 dagers betalt arbeid i året til hver husholdning på landsbygda – kan også være en støtdemper, heter det i rapporten.

Peoples’ Action for Employment Guarantee (PAEG), en sammenslutning av akademikere og aktivister som overvåker gjennomføringen av ordningen, registrerte en nedgang på 30 prosent i antall arbeidsplasser i 2023 fram til april, sammenlignet med samme periode i 2022.

– Det har også vært problemer med arbeidere som ikke har fått betalt, ettersom oppmøte nå registreres ved hjelp av en app og noen landlige områder har dårlige telefonnettverk, sier PAEG-medlem M.S. Raunaq.

IIED-forsker Bharadwaj sa at hun hadde funnet ut at regioner der jobber var tilgjengelige under ordningen, registrerte lavere selvmordstall til tross for uberegnelig nedbør.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!