Det er valg i Tyrkia idag. Millioner av tyrkere skal putte sin stemmeseddel i landets 191.884 stemmeurner – og for første gang siden den islamistiske populisten Recep Tayyip Erdoğan tiltrådte møter han en motstander som har en reell sjanse til å vinne. 

100 år efter Atatürks sekulære tyrkiske republikk i 1923

Valget skjer hundre år efter Mustafa Kemal Atatürks grunnleggelse av den sekulære tyrkiske republikk i 1923 – en republikk som en nidkjær Erdogan bit for bit og i akselererende tempo har demontert de tyve årene han har sittet med makten. 

Feltmarskalk Atatürk som selv var muslim, hadde innsett hvor dysfunksjonelt et samfunn bygget på religiøse prinsipper er. Staten han bygget opp på ruinene av det osmanske rike i 1923 var sekulært, moderne og i stor grad inspirert av vestlige modeller. Han innførte det latinske alfabet og forbød hodeplagget fez til fordel for hatt i vestlig stil. 

Ikke overraskende avsluttet Erdoğan valgkampen med bitter retorikk mot vestlig dekadanse i Hagia Sophia lørdag kveld – en gang Konstantinopels største kirke som han på omstridt vis konverterte fra museum til moské – mens Kılıçdaroğlu som representerer CHP – Cumhuriyet Halk Partisi, partiet Atatürk grunnla – la ned blomster i Atatürks mausoleum. 

Vil stanse demonteringen av Atatürks Tyrkia

Den sekulære Kemal Kılıçdaroğlu ønsker å stanse Erdoğans autoritære demontering av Atatürks Tyrkia og gjenoppbygge landets demokrati. 

Valget idag blir omtalt som den mest betydningsfulle i landets moderne historie, en «folkeavstemning» om Tyrkias videre vei, en avstemning om landet skal fortsette den stadig mer autoritære islamiseringen eller bevege seg tilbake mot Atatürks sekulære statsdannelse. Valget kan få seismiske konsekvenser for Ankaras globale status, strategiske allianser og økonomiske retning.

Finner sammen mot Erdoğan 

Kemal Kılıçdaroğlu representerer en koalisjon bestående av et halvt dusin partier fra venstre til høyre i tyrkisk politikk. De er uenig i mangt, men har funnet en felles plattform i deres ønske om å bli kvitt Erdoğan.

Kılıçdaroğlus lover å gjenopprette Tyrkias tidligere parlamentariske system som Erdogan konverterte til sterkt presidentstyre gjennom folkeavstemning i 2017.

– Landet er alvorlig skadet

– Landets grunnpilarer er påført reell skade. Den lovgivende, dømmende og utøvende makt er alvorlig skadet. Vi ønsker å fikse dette. Vi skal virkelig gjøre Tyrkia til et demokratisk land, sier Kılıçdaroğlus til Sky News.

– Hvis jeg blir valgt – og det blir jeg – vil jeg bruke en måned på å lage en «skaderapport» om landet. Vi vet ikke hva våre inntekter er, hva våre omkostninger er, hva våre forpliktelser er. 

Vanstyrt land underordnet lederens interesser

Kılıçdaroğlu tegner gjentagne ganger et bilde av et vanstyrt land som er blitt underordnet lederens interesser.

– Vi ønsker å være en del av Vesten og den siviliserte verden. Vi vil ha demokrati i landet vårt. Vi ønsker ikke et autoritært lederskap, vi vil ha frihet. Unge mennesker er lei, de vil ha frihet.

Rettsapparatet skal ikke slå ned dissidens

Tyrkia sliter med astronomisk inflasjon under Erdogans noe «eksperimentelle» økonomiske politikk. Kılıçdaroğlu vil returnere til en rasjonell økonomisk politikk og han vil gjeninnføre parlamentarisk demokrati. 

Han har også lovet å gjenopprette rettsapparatets uavhengighet og frata presidentembedet muligheten til å benytte rettsvesenet til å klubbe ned dissidenter.

Presidential candidate Kemal Kılıçdaroglu promised to end the dictatorship in the country.
With his first decree, he will release the political dead and execute the decisions of the ECtHR. The oppositionist also said that Turkey would receive a visa-free regime with the European… pic.twitter.com/6Hid7lDM7Q

— S p r i n t e r F a c t o r y (@Sprinterfactory) May 14, 2023

Kılıçdaroğlu har også lovet å deportere millioner av syriske og afghanske migranter som har tatt seg inn i Tyrkia, et forslag som blir godt mottatt av befolkningen og som potensielt vil lette presset på Europa.

Frykter valgtyver

Frykten for valgsvindel har vokst etter rapporter om mulig militær eller statlig involvering i stemmeprosessen.

Fredag anklaget CHP innenriksminister Süleyman Soylu for å forberede valgmanipulasjon med hærens hjelp. Tyrkias øverste valgråd (YSK) har avvist en anmodning fra innenriksdepartementet om å samle inn og lagre valgresultater i sin egen database. YSK forbød også politiet og gendarmeriet å samle inn valgresultater. 

Erdoğan har forsøkt å bagatellisere frykt for valgmanipulasjon, men opposisjonen er ikke beroliget og lover å følge nøye med ved alle valglokaler.

Kemal Kılıçdaroğlu

Kılıçdaroğlu (74) er en lavmælt tidligere regnskapsfører. Han er leder av Tyrkias viktigste sekulære opposisjonsparti, det republikanske folkepartiet, eller CHP. På 1990-tallet jobbet han i finansdepartementet og ble en gang kåret til «Årets byråkrat». Han ble parlamentsmedlem i 2002.

Kılıçdaroğlu er mere kjent for sin utrettelige arbeidsevne enn sin karismatiske personlighet. Han tolker en forsiktig børsoppgang foran valget som en indikator på at markedene tror på ham. Meningsmålingene gir ham en knapp ledelse.

De første uoffisielle resultater forventes å tikke inn rundt midnatt.

https://twitter.com/dplom8/status/1657700770358214656?s=20

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.