Den norske skolen dreper meritokratiet, og fokuserer på trygghet og trivsel. Elevene på barneskolen har alle rettigheter og ingen plikter. Nå ber SV om at elevene selv skal få velge hvilket fag de skal ta eksamen i.

Prestasjoner har ingen betydning i et samfunn hvor utjevning betyr alt, som kun fokuserer på å gjøre de absolutt dårligste elevene litt bedre, men som ignorerer en framtidig Sam Eyde eller en potensiell norsk Einstein.

Dagens eksamensordning er uforutsigbar, urettferdig og basert på flaks.

Dette skriver Sunniva Holmås Eidsvoll, som er byråd for oppvekst og kunnskap (SV) i Aftenposten. Hun er tydeligvis mer opptatt av oppvekst enn av kunnskap.

Hun finner det urettferdig at noen elever kommer opp i sine svakeste fag på denne loddtrekningen som tydeligvis bestemmer eksamen på videregående skoler. Jeg blir nesten sjokkert når jeg leser følgende:

I dagens trekkordning er det helt tilfeldig hvilket av fagene norsk, matematikk og engelsk de kommer opp i.

Løsningen til Eidsvoll er at elevene skal få velge. Min løsning er enklere og trolig mer rettferdig:

Hvorfor har ikke alle elever eksamen i alle disse fagene? Norsk, engelsk og matematikk er jo nokså vesentlige fag for å lykkes i fremtiden.

Hvorfor ikke ha eksamen i absolutt alle fag? Så utjevner resultatene seg med standpunktkarakterene. Eller vil vi fortsette med å sende TikTok-sminkedokker til å studere på gamle NTH som ikke er i stand til å bestå en eneste eksamen i Sør-Afrika?

Lektor Ola Buxrud reagerer på sin Facebook-side.

SV viser ofte at de ikke forstår hvordan skolen fungerer.
Her viser de at de ikke engang forstår hva skolen ER.

Livet er fullt av utfordringer, og skolen kan være en øvelse. Nå skal alle beskyttes mot motgang, og så skal de sendes ut i verden ute av stand til å ta vare på seg selv når det stritter imot.

Men dette forstår ikke SV. For dem er målet at absolutt alle situasjoner som kan medføre noe som helst ubehag for elevene, skal ut av skolen. Greit nok, da får elevene kanskje mindre ubehag, på skolen.

Men får de mindre ubehag gjennom livet? Er det bedre å sende dem ut i voksenlivet UTEN den milde stressmestringstreningen som skolen kan gi dem? Når skal de få trene på slikt da?

Min sønn hatet skolen fordi han ikke lærte noe som helst, og ble sliten i hodet av noen bøller i klassen som lagde kaos. Hvis disse guttene kastet stoler rundt i klasserommet, så var det klassen som måtte gå ut, og ikke bøllene.

Det var så ille at han begynte å gråte tidlig ettermiddag på søndager, fordi han visste at neste dag måtte han på skolen.

Så skulle noe som heter Lenden komme inn og løse problemene. De ville skape «vennskap» i klassen med tvungen lek. Inkludering, altså.

Lenden gir tilbud til grunnskoleelever fra 1.–10. trinn som har psykososiale vansker og/eller psykiske lidelser og som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig utbytte av opplæringen.

Min sønn hadde ikke psykososiale problemer. Han holdt ut skolen takket være friminuttene, da han kunne spille fotball med vennene. Nå ble han av Lenden tvunget inn i en «vennegruppe» med tre jenter og to gutter. Jeg spurte ham hva de egentlig gjorde i friminuttet. Han svarte slik:

– Vi sitter i en ring og stirrer ned i et hull i bakken.

Flere foreldre reagerte, og det ble innkalt til foreldremøte. Der fortalte en representant for Lenden at elevene har alle rettigheter, men ingen plikter. Dette fikk meg nesten til å klikke, så jeg stilte spørsmålet: Hva synes du egentlig om dette?

Lenden-fyren var en hyggelig og oppegående fyr. Han svarte omtrent slik:

– Jeg liker det ikke, men slik er skoleloven våre politikere har bestemt.

Selv om han var hyggelig og oppegående, så burde han ha protestert mot galskapen, hver eneste dag han var på jobb. Men slike nordmenn finnes det ikke så mange av lenger. Husk: Mange av krigsheltene våre var rene gategutter.

Flere foreldre var rasende, særlig utenlandske foreldre. De kunne ikke forstå at skolen skulle bygges opp rundt de verste elevene.

Selv læreren tok til tårene under foreldremøtet, en meget dyktig og hyggelig lærer som bare havnet midt i kaoset. Ingen av foreldrene kritiserte læreren. Vi var på samme lag.

Også Kjetil Rolness reagerer i en kommentar i Aftenposten.

Den norske skolen er svært opptatt av trivsel og trygghet. Mindre opptatt av struktur, disiplin og faglig læring. Noe som går ut over tryggheten.

Elevene får stadig mer tillit, større frihet og flere rettigheter. Lærerne får stadig flere plikter, større ansvar og mindre handlingsrom.

Skal man være forberedt på krig, må man trene på krig i fredstid. Si vis pacem, para bellum.

Press, stress og utfordringer i et trygt miljø som kun føles utrygt der og da, er veien mot målet. Men skolen tar bedre vare på voldelige pøbler enn på lærevillige barn som mister motivasjonen etter noen få uker i første klasse.

Det var ille nok i min ungdom, jeg leste avisen på bakerste benk hele barneskolen. Men folk oppførte seg, vi hadde en viss respekt for lærerne, og de verste bøllene ble sendt i spesialklasser.

I min tid var det selvsagt en og annen slåsskamp i friminuttene, men aldri ti mot en. Og ingen gikk til angrep på lærerne!

Rolness er opptatt av at Ap fjerner fraværsregelen. Dette har jeg skrevet om før.

Poenget mitt er at vi burde lage en regel for hvordan man skal oppføre seg når man faktisk er til stede. Fravær skader tross alt ingen andre, mens pøbelopptreden, støy og andre forstyrrelser skader en hel klasse.

Med flere familiemedlemmer som er lærere opplever jeg frustrasjonen på nært hold. For lærere må følge regler som er motsatte av dem som gjelder elever: De har alle plikter, men ingen rettigheter. Ett eksempel er den ufattelige behandlingen av Clemens Saers, som er en skam for moderne norsk skolehistorie.

Elevene har utrygge skoleveier og bankes opp på vei til og fra skolen. Dette opplevde vi til og med på Hinna for noen år siden, og foreldre måtte stå vakt på skoleveien på grunn av to unge drittsekker.

Skolebarn betaler prisen for hodeløs innvandring

De voldelige ungdommene som banket opp småunger, var sikkert «sårbare», men de var absolutt ikke like sårbare som en førsteklassing som blir slått ned på vei hjem fra første skoledag.

For ordens skyld: I vårt lokale tilfelle dreide det seg så vidt jeg vet om etnisk norske pøbler.

Jeg kan ikke forstå at det er til samfunnets fordel å la noen få elever ødelegge for et stort flertall. Jeg kan ikke forstå hvorfor alle ressursene tildeles dem som ikke kan oppføre seg eller ikke eier kognitive evner.

Alle barn og unge fortjener den samme bistanden i skoleverket. Skal du utdanne folk til å «redde verden» og skape et håp om en god økonomisk framtid, så må de flinkeste elevene få like mye hjelp som de verste.

Men i den nye føydalismen er likhet det viktigste, og det er mye enklere å presse noen ned enn å bygge noen opp.

Norsk skole velger den enkleste løsningen. Resultatet er blant annet at nesten ingen gidder å bli lærere lenger, siden jobben har blitt helt meningsløs.

Tidligere kunnskapsminister Guri Melby (V) ville så å si avskaffe historieundervisningen, galskapen er komplett.

Nok en skolereform er på trappene. Religion og historie skal nesten fjernes fra pensum på norske videregående skoler. Som erstatning skal det innføres et nytt, fremtidsrettet fag hvor elevene skal lære om klima, likestilling og demokrati.

– Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer.

For meg er denne tankegangen uforståelig. Skal barna bestemme? Hva lærer de da?

Som fotballspiller fra jeg var 6 år gammel hadde jeg kun strenge, krevende trenere. Omsorgen var absolutt ikke fraværende, tvert imot. Noen av dem ble som farsfigurer for meg. Men på trening og i forbindelse med kamper ble vi fortalt når vi gjorde noe galt, og forklart hvordan vi kunne forbedre oss.

Så fikk vi selvsagt skryt når vi gjorde noe bra. Men da min mor ga meg skryt etter en elendig kamp, nektet jeg henne å komme på flere kamper. Barn forstår urettferdighet bedre enn voksne.

Slik skaper du vinnere, og hele laget heves. Nå skal hele laget (samfunnet) senkes ned til det laveste nivå. De kaller det utjevning, men jeg kaller det latskap, feighet, dekadanse og svik.

Hvordan kan man egentlig lære om demokrati uten å lære historie? Hvordan kan man skape en god fremtid uten å vite noe om fortiden?

Only a fool learns from his own mistakes. The wise man learns from the mistakes of others. – Otto von Bismarck

Heldigvis blir barna våre grundig utdannet i at de kan velge kjønnet sitt selv.

Se også:

Doc-TV: Intervju med Truls Olufsen-Mehus om seksualisering av små barn

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!