I dag skulle både Manchester City og Arsenal spille viktige kamper, og på spill sto gullet i Premier League.

Først var det Everton-Manchester City. Med seier for City ville det se vanskelig ut for Arsenal, som skulle starte sitt oppgjør senere.

Everton gikk tøft ut, og Haaland var lenge usynlig. De Bruyne var dypt savnet på midtbanen. Kyle Walker er enormt rask og en meget viktig spiller for Man City, det så vi flere eksempler på i denne kampen.

Jeg savnet også Grealish, som jeg anser som en langt bedre spiller enn Foden, som er fremragende – men på et lavere nivå.

City startet upresist, innleggene havnet langt utenfor og selv cornere havnet bak dødlinjen. De var uvanlig svake de første 25 minuttene.

Alvarez hadde en dårlig omgang, og selv Marez var lite inkludert i spillet. Haaland ble stående alene på topp uten støtte, skikkelige innlegg eller kreative pasninger.

Feilpasningene florerte, mangelen på gjennombruddskraft var påfallende. Selv en god spiller som Walker brukte for mange berøringer når han fikk en sjanse til å legge inn til Haaland etter en halvtimes tid.

Plutselig scorer opp Gündogan et vakkert og kreativt mål etter 36 minutter, med ryggen mot mål. Rett og slett verdt hele kampen.

Rett etterpå er det Haaland sin tur. Endelig kommer det et skikkelig innlegg fra kampens store spiller Gündogan, og Haaland blir stadig bedre i hodespillet. Noen må endelig ha fortalt ham hvilket hjørne man alltid skal sikte på, som jeg lærte av min legendariske trener Thor Bjarmann allerede som syvåring.

Haaland har nå scoret 52 mål denne sesongen (36 i ligaen) og er i ferd med å nærme seg den uslåelige rekorden til Dixie Dean fra sesongen 1928-29. Men da må Haaland levere 11 scoringer på de resterende kampene (inkludert denne, som ennå ikke er ferdig når jeg skriver disse linjene).

Luften virket å gå ut av Everton etter de to målene. Intensiteten forsvant fram til pausen.

Etter pausen gikk det ikke bedre, da Gündogan scorer sitt andre mål lekkert på et frispark.

Everton er nå passert av Nottingham Forest (som må nevnes av hensyn til enkelte lesere) og er i faresonen for nedrykk. Hvis Leicester slår Liverpool på mandag så er Everton på nedrykksplass. Men dét skjer jo aldri, får man håpe.

Som Liverpool-supporter ønsker jeg av hele mitt hjerte at Everton skal forbli i Premier League, siden disse lokaloppgjørene betyr så mye, og dessuten sikrer oss en del poeng hvert år. Hvem kan glemme når Robbie Fowler sniffet dødlinjen?

Det var nokså usmakelig, men årsaken var rykter som angivelig stammet fra Everton-fans om at Fowler misbrukte kokain.

Haaland bidro også defensivt i andre omgang, noe som bare øker min anseelse for denne fantastiske spilleren.

Han burde kanskje hatt straffe etter 74 minutter, når Evertons keeper Pickford er totalt uaktsom som vi har sett for. Hvis dommeren hadde dømt straffe ville VAR neppe underkjent avgjørelsen.

Haaland ble byttet ut etter 77 minutter. Neste ukes semifinale i Mesterligaen mot Real Madrid er nok årsaken. Det blir min feiring av nasjonaldagen, med et norsk flagg i nærheten.

Slik jeg ser det er Man City allerede seriemestere, og hvis de endelig vinner Mesterligaen vil Haaland kanskje vinne Ballon d’Or som årets beste spiller i verden.

Messi var god i noen få kamper i VM. Haaland har vært glimrende i flere sesonger på rad. Å gi gullballen til Messi vil være en ren skandale, selv uten seier for City i Mesterligaen.

Arsenal kan selvsagt slå Brighton senere, men det hjelper ikke. For ingen slår Manchester City nå. Seriemesterskapet er avgjort, etter min mening. Men jeg håper på spenning helt til slutten.

Oppdatering:

Arsenal ble ydmyket på hjemmebane, og tapte 3-0 mot Brighton. The game is over.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!