20 selskaper og 10 millioner dollar. Det er hva Biden-familien har fått ut av Joes jobb som Obamas visepresident. 16 av 17 transaksjoner skjedde mens han var VP. «Trafikken» var så tett at CIA og FBI må ha visst og da må Obama også ha visst. Også andre lands etterretningstjenester må ha visst: Visepresidenten var til salgs. Da han ble Demokratenes kandidat må de ha kjent stanken helt til Beijing, Moskva, Brussel og selv Oslo.

Fisken råtner fra hodet og ned.

Da Biden forsnakket seg og sa at de hadde satt sammen den mest sofistikerte valgsvindel noensinne, må de ha visst. Da det regnet eksekutivordre – stans i oljeleting – åpne grenser – må de ha visst: Dette er ikke Joe Bidens ideer.

Da han sa: Jeg har aldri tatt imot så mange ordre som etter at jeg ble president, må de ha visst at han snakket sant. Det er ikke han som bestemmer.

Hvordan er deres egentlige oppfattelse av Biden og USAs posisjon? Tilliten kan ikke være på topp.

Dette er ikke vanstyre. Det er en bevisst sabotasje av landet som er garantisten for vestlig frihet.

Derfor gjør Trump så sterkt inntrykk på dagens amerikanere. De trenger trøst. De trenger en fast hånd. En som ikk skjelver. En som ikke er desorientert når han forlater podiet.

For å kunne moralisere må man selv ha et moralsk fundament å stå på. Når Anderson Cooper og Jake Tapper skal kommentere Trumps opptreden på townhall, fortsetter de hvor programlederen Kaitlin Collins sluttet: En endeløse irettesettelse av presidenten. De vil tvinge ham i kne. Men Trump er uaffisert. Det er dette som gjør inntrykk på publikum. De ser at han vet han har rett. Han gidder rett og slett ikke forholde seg til dem. De er uvesentlige. Det som er vesentlig er at USA holder på å gå under. CNN vil ikke forholde seg til invasjonen i sør, eller 107.000 døde av overdose. Det eneste de er opptatt av er å få ram på Trump.

Publikum hører: They don’t care.

Ved å insistere på å snakke om ting som skjedde for tredve år siden og som anklageren selv ikke kan tidfeste, gjør mediene seg selv irrelevante.

Vi er akkurat der velgerne var i 2016, hvor mediene var sikre på at de hadde Trump da de slapp Billy Bush-videoen.

De har intet lært. Det gjelder ikke minst norske medier.

Derfor kommer Trumps seier i 2024 til å bli et like stort sjokk denne gang som da.

De er kognitivt ute av stand til å forstå velgerne å det som driver dem.

Hvis det ikke var fordi the stakes – innsatsen – er så høy, vil man kunne betrakte det som et fascinerende samtidsdrama.  Hvem har sett noe lignende?

Jesse Watters er spot on:

James Comer og kolleger er seriøs, saklige. Det de forteller er helt knusende og de har bre såvidt begynt.

Likevel er det eneste regimejournalistene klarer å få ut av seg: Hva med Trump? Har dere tenkt å undersøke hans business.

Hvorpå Comer svarer tørt: Vi vet at Trump har en business, mens Biden har masse bankkontoer og selskaper, men vi ser ingen tegn til business, bare flytting av penger. Det klassiske tegn på hvitvasking.

Det er den type virksomhet som bankene slår ned og flagger hos Kredittilsynet.

Bidens har 170 slike varsler liggende hos det amerikanske kredittilsynet.  Myndighetene har ikke villet gjøre noe med dem. Bidens er beskyttet.

Men hvor lenge kan det gå før all tillit er borte?

Det er ikke en enkelt familie som er på tiltalebenken, det er hele systemet.

Hele systemet må for retten, sier Watters.

Men i Norge forsvarer man dette systemet som hederlig og legitimt.

Er det fordi også vårt begynner å få de samme korrupte trekk som i USA?

Også norske myndigheter og norske medier er klar over Biden-familiens korrupsjon.

Men de gjør ingenting. Tvert om: De forsvarer ham,, som om han er Uncle Joe i virkeligheten.

Gitt alvoret med pandemien og krigen i Ukraina og overvåkingssamfunnet som nå rulles ut, er det en ganske dirty secret.