Revidert nasjonalbudsjett lagt frem: Her er hovedpunktene

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Torsdag la regjeringen frem sitt reviderte nasjonalbudsjett. Det gir viktige nøkkeltall for landets økonomi kommende år.

Regjeringen gjør få direkte inngrep i hverdagsøkonomien i det reviderte nasjonalbudsjettet, men budsjettet kan likevel få stor betydning for lommeboken.

Regjeringen legger i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett opp til økt oljepengebruk, noe som igjen kan gi økt inflasjon og deretter økte renter. For folk med mye gjeld, kan kanskje dette bli den viktigste effekten av budsjettet.

Mye av økningen i oljepengebruken går for øvrig bort i økningen i bistandsbudsjettet, se sak under.

NTB melder om saken.

Dette er ikke et budsjett preget av sparing og nøkternhet i en krevende tid.

Budsjettet kommer også med oppdaterte anslag på hvor mye prisene i Norge vil stige i år. Anslaget er på 5,4 prosent. Siden lønnsforhandlingene i frontfaget endte på 5,2 prosent, kan det bety at enkelte lønnsmottakere vil få mindre å rutte med i år. Frontfaget ligger til grunn for alle de påfølgende lønnsoppgjørene.

Budsjettet avslører også at strømprisene i år anslås til å bli mye lavere enn tidligere ventet. Samtidig gjør dette at utbetalingene til strømstøtte blir lavere.

– Målet er å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Vi tar ansvar for at kommunene og de som driver grunnleggende velferdstjenester som eldreomsorg, skole, politi og sykehus, blir kompensert for de høye prisene, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Noen nøkkelpunkter:

* Foreslått oljepengebruk i 2023 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 372,6 milliarder kroner (357,3 milliarder kroner). Dette er 56 milliarder kroner mer enn budsjettet regjeringen foreslo i høst.

* Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 3 prosent (2,7)

* Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 1 prosent i år (3,8)

* Registrert arbeidsledighet hos Nav anslås til 1,8 prosent (1,8)

* AKU-ledighet (SSBs tall basert på intervjuer i Arbeidskraftundersøkelsen): 3,6 prosent (3,2)

* Økning i sysselsetting: 0,8 prosent (3,9)

* Prisvekst (Konsumprisindeksen – KPI): 5,4 prosent (5,8). For neste år anslås prisveksten til 3,7 prosent.

* Lønnsvekst: 5,25 prosent (4,3)

* Råoljepris: 75 dollar fatet (99)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpuls): 0,3-0,4 prosent (-0,6)

Flere enkeltgrep:

Selv om det er få direktegrep som får betydning for hele befolkningen, er det flere enkeltgrupper som får mer penger:

* Hvis du er pensjonist, kan du se fram til større utbetalinger framover. Pensjonistene får rundt 8 prosent pensjonsvekst i år. I tillegg blir det skattekutt for pensjonister med lave pensjoner. Dette bestemmes ut ifra pris- og lønnsveksten.

* Alle som har en pensjon lavere enn 370.000 kroner, får også skattelette.

* Regjeringen foretar en prisjustering for stønader og sosialhjelp.

* Regjeringen foreslår å hjelpe dem med lave inntekter og høye boutgifter med til sammen 519 millioner kroner ekstra i bostøtte.

* Regjeringen foreslår å øke diettsatsene for trailer- og lastebilsjåfører. Satsene øker fra 300 til 350 kroner per dag når sjåførene har såkalte utedøgn, hvor de overnatter i bilen, skriver VG. Økningen betyr i snitt en inntektsøkning på rundt 10.000 kroner.

* Det fylkeskommunale tannhelsetilbudet endres slik at personer fra 21 til 24 år bare skal betale 25 prosent egenandel. I budsjettforliket med SV om 2023-budsjettet var det opprinnelig enighet om at alle opp til 26 år skulle få 50 prosent dekket. Men dette viste seg å være vanskelig opp mot regelverket for statsstøtte.

(Kilde: Finansdepartementet)

Les også: